Afqa

Afqa
Afqa sett fra Qartaba i Libanon
Land		Libanon
Areal		9,34 kvadratkilometer
Høyde o.h.		1 200 meter
Afqa 34°04′09″N 35°53′10″Ø
Afqa på Commons

Afqa eller Afka /arabisk: افقا) er en landsby og kommune som ligger i Jbeil distrikt i guvernementet Keserwan-Jbeil, 71 km nordøst for Beirut i Libanon.

Historie

I antikken ble den kalt Apheca eller Afeka, som kan tolkes som «kilde». Den ligger i fjellene i Libanon, omkring 20 km fra oldtidsbyen Byblos, og like øst for byen Qartaba.

En av de flotteste fossene i Midtøsten er her, i Adoniselvelven (også kalt Abrahamelven eller Nahr Ibrahim på arabisk), som danner Yammounesjøen, som er knyttet til et sagn.

I gresk mytologi ble Adonis født og døde ved foten av fossen i Afqa. Ruinene av det viktige tempelet til Afrodite Afakitis — Afroditeguden som var særegen for denne byen — ligger der. Sir Richard Francis Burton og Sir James Frazer tilordner også tempelet i Afqa til Astarte eller Ishtar (Astoreth). Afqa ligger mellom Baalbek og Byblos, og peker mot solnedgang ved sommersolverv i Middelhavet. Det er fra Byblos at sagnet ble fortalt om en mytisk ark som kom til lands med levningene etter Osiris. Arken ble sittende fast i en myr fram til Isis fant den og bar den tilbake til Egypt.

Beskrivelse: Fossen i Afqa er Adoniselvens kilde, og flyter over en 200 meter høy klippe som danner et enormt, naturlig amfiteater. Elven utspringer fra en stor kalksteinsgrotte i klippeveggen med smeltevann fra fjellene.

Det lå et stort og gammelt tempel her, der rituell prostitusjon ble praktisert frem til Konstantins tid. Sir James Frazer mener det var kong Cinyras som bygde tempelet, som var sagt å ha grunnlagt det for Afrodite. Det ble påbygd i hellenistisk tid av keiser Konstantin den store på 300-tallet, og ble delvis ombygd av den senere keiser Julian den frafalne. Stedet ble til slutt fraflyttet under Theodosius Is regjeringstid. Massive blokker og fine søyler av syenitt markerer stedet der en terrase vender mot elvens utspring. Her er også ruinene av en romersk akvedukt som førte vann fra Adoniselven til innbyggerene i Jebail.

Edward Robinson og Eli Smith slo leir på stedet i 1852 og beskrev bare «formløse ruiner» og vanskene med å transportere to massive søyler av syneitt-granitt. Sir James Frazer skildret landsbyen ved Afqa i sin bok av 1922, The Golden Bough som

...en ynkeleg landsby som fortsatt bærrt navnet Afqa øverst i den ville, romantiske og skogkledde Adonisdalen. Grensen ligger mellom lunder av valnøttre. Litt bortenfor strømmer elven ut av en grotte ved foten av et mektig amfi av stupbratte klipper, og stuper ned i en rekke kaskader og ned i skaret. Jo dypere den faller, dess høyere og tettere vokser vegetasjonen, og det spirer fra sprekkene i klippene som danner et grønt teppe over de buldrende strømmene i den enorme kløften under. Det er noe deilig, nesten rusende, i dette friske, tromlende vannet, i denne søte, rene fjelluften, i det grønne, frodige landskapet.

Osmanske skatteoversikter, som ikke differensierer mellom forskjellige kategorier av muslimer, indikerer at Afqa, eller «Ifqi», hadde 20 muslimske husehold og seks ungkarer i 1523, 38 muslimske husehold og fems ungkarer i 1530, og 25 muslimske husehold og 15 ungkarer i 1543.

Under Libanonkrigen i 2006, var Afqabroen, som knytter Libanonfjellene til Beqaadalen, en av fem bruer som ble ødelagt av israelske jetfly.

Litteratur

• Bakhit, Muhammad Adnan Salamah (Februar 1972). The Ottoman Province of Damascus in the Sixteenth Century (thesis). School of Oriental and African Studies, University of London. 

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Afqa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons