| Apolephthisa | |||
|---|---|---|---|
Apolephthisa subincana
| |||
| Nomenklatur | |||
| Apolephthisa Grzegorek, 1885 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | én art registrert i Norge 1 nålevende i verden | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
Apolepthisa er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera). Slekten omfatter bare én kjent, nålevende art som også finnes i Norge, men det er også kjent noen fossile arter.
Små til middelsstore, spinkle, gråbrunlige soppmygg. Antennene er lange og tynne. Vingene er glassklare med mørke årer, de fremre årene påfallende hårete. Vingen har seks lange lengdeårer som når til vingekanten, den bakerste lange åren (CuA) danner en gaffel litt innenfor midten av vingen. De to fremste, lange årene er forbundet med to tverrårer nær roten. Beina er blekgule, leggene på mellom- og bakbeina med korte, kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten har en holarktisk utbredelse.