| Arachnocampa | |||
|---|---|---|---|
larvenes lysende limfeller
| |||
| Nomenklatur | |||
| Arachnocampa Edwards, 1924 | |||
| Populærnavn | |||
| spinnmygg (flathornsmygg) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Bibionomorpha | ||
| Familie | Spinnmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9 | ||
| Habitat | i huler | ||
| Utbredelse | Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Arachnocampa er en slekt av spinnmygg beslektet med soppmygg. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og som tiltrekker byttet med lys.
Ganske store, slanke, brunlige spinnmygg. Antennene er tynne og trådformede. Vingene er litt røykfargede med kraftige, brune årer, den første, lange åren etter vingespissen (R4+5) er sterkt krummet og ikke forgrenet. Åren midt i vingen (M) har stilken og gaffelen omtrent like lange. Beina er lange og tynne, leggene uten børstehår og med ganske små sporer. Bakkroppen er lang og tynn.
Disse myggene finnes først og fremst i huler.
Larvene spinner silketråder med dråper av klebrig væske som danner et perlekjede.
Disse artene tiltrekker seg byttet ved hjelp av lys, såkalt bioluminescens. Særlig kjent er «New Zealand Glowworm», Arachnocampa luminosa, som lever i huler på New Zealand. Larvene sitter i taket på hulen og sender ut lys, slik at det ser ut som om det indre av hulen har en «stjernehimmel». Dette har blitt en populær turistattraksjon. Larvene er kannibalske så de holder en viss avstand til hverandre, slik at lyspunktene blir regelmessig fordelt over huletaket.
Slekten er utbredt i Australia og på New Zealand.
