| Arild Sandvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1895 Oslo kommune | ||
| Død | 12. aug. 1984 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Bekkelaget kirkegård (1984–; Oslo) | ||
| Utmerkelser | Finlands løves orden Kommandør av St. Olavs Orden (1965) Hedersledamot (1951) St. Hallvard-medaljen (1970) | ||

Arild Edvin Sandvold (født 2. juni 1895, død 12. august 1984) var en norsk organist og komponist. Mesteparten av sitt virke hadde han som domorganist og kantor i Oslo domkirke og som orgellærer på Oslo musikkonservatorium, nå Norges musikkhøyskole, i mer enn 50 år. Sandvold var dirigent for Cæciliaforeningen fra 1928 til 1957.
Sandvold studerte først noen år i Oslo hos blant andre Hilmar Grønner og Gustav Fr. Lange før han reiste til Leipzig der han studerte orgelspill hos Karl Straube. I Leipzig hørte Sandvold Max Regers orgelmusikk som øvde stor påvirkning på ham. Denne påvirkningen kommer tydeligst fram i det store orgelverket Introduktion og Passacaglia h- moll.
I 1949 ble Sandvold utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 1953 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands løves orden. I 1964 ble han utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1965 ble Sandvold tildelt utmerkelsen Kommandør av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk kirkemusikk. I 1970 var han en av mottakerne av St. Hallvard-medaljen. Arild Sandvold var frimurer og mangeårig kantor i Den norske Frimurerorden.
Dette er et utdrag av Sandvolds opusliste: