| Arne Beurling | |||
|---|---|---|---|
| Født | Arne Carl-August Beurling 3. feb. 1905 Göteborg | ||
| Død | 20. nov. 1986 Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, kryptograf, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1924–1933) | ||
| Doktorgrads- veileder | Anders Wiman | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1987) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Riddare av 1. klass av Nordstjärneorden Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Ridder av Vasaordenen | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet (1932–1954) Institute for Advanced Study (1954–1973) | ||
| Fagfelt | Kryptografi | ||
| Doktorgrads- avhandling | Études sur un problème de majoration | ||
| Doktorgrads- studenter | 9 oppføringer
Lennart Carleson (1950)
Göran Borg (1945) Yngve Domar (1956) Carl-Gustav Esseen (1944) Sonja Lyttkens (1956) Tord Hall (1950) Arne Broman (1947) Bo Kjellberg (1948) Bertil Nyman (1950) | ||
| Kjent for | Beurling-algebra Beurlings zeta-funksjon Beurling–Lax' teorem | ||
Arne Carl-August Beurling (født 3. februar 1905, død 20. november 1986) var en svensk matematiker.
Beurling var professor i matematikk ved universitetet i Uppsala (1937–1954) og senere ved Institute for Advanced Study i Princeton, USA.
Under andre verdenskrig, sommeren 1940, greide Beurling å knekke tyskernes krypteringsmaskin Geheimschreiber. Tyskland brukt svenske teleledningar for med fjernskriver å kunne nå sine styrker i Norge. Det svenske forsvaret utnyttet muligheten og forsøkte å lytte på hemmelig trafikk. Gjennom Beurlings prestasjon hadde svenske myndigheter forhåndskunnskap om mange viktige hendelser under krigen:
I juni 1942 mistenkte Tyskland at Sverige leste meldingene mellom Norge og Tyskland, og trafikken ble endret eller opphørte.