Arthur Christopher Benson

Arthur Christopher Benson
Født24. apr. 1862Rediger på Wikidata
Crowthorne
Død17. juni 1925Rediger på Wikidata (63 år)
Oxford
BeskjeftigelseLyriker, akademiker, dagbokskriver, skribent, lærer
Utdannet vedEton College
Magdalene College
King's College
Temple Grove School
FarEdward Benson
MorMary Benson
SøskenMartin Benson
Mary Benson
Margaret Benson
E. F. Benson
Robert Hugh Benson
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtAscension Parish Burial Ground, Cambridge
SpråkEngelsk
UtmerkelserFellow of the Royal Society of Literature
Signatur
Arthur Christopher Bensons signatur

Arthur Christopher Benson (1862-1925) var en engelsk forfatter, essayist, poet og akademiker som var leder ved Magdalene College ved Universitetet i Cambridge.

Han skrev lyrikken til Edward Elgars «Coronation Ode», også lyrikken til den patriotiske sangen «Land of Hope and Glory» (1902). Hans litterære kritikk, dikt og essaysamlinger var høyt ansett. Han var også kjent som forfatter av spøkelsefortellinger. Ifølge samtidige kritikere og historikere antas han å ha vært homofil; homoseksuelle temaer presenterer seg ofte svært subtilt i verkene hans. Bensons dagbok er en av de lengste dagbøkene på engelsk, og dekker 28 år.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Edward White Benson, som ble erkebiskop av Canterbury i 1883, og bror til Edward Frederic Benson og Robert Hugh Benson. En onkel var filosofen Henry Sidgwick. Familien Benson var usedvanlig velutdannet og evnerik, men det var også tragedie i dens historie: En sønn og en datter døde unge, datteren Margaret Benson led − som Arthur selv − tungt under en psykisk lidelse. Sannsynligvis var flere av dem manisk-depressive (bipolar lidelse), noe de kan ha arvet fra faren. Ingen av barna giftet seg.

Forfatter

Fasti Etonenses, Benson karikert av Spy for Vanity Fair, 1903.

Til tross for sin sykdom ble Arthur en fremragende lærer, og meget produktiv forfatter. Han ble utdannet ved Eton og King’s College i Cambridge.

Fra 1885 til 1903 underviste han selv ved Eton og vendte så tilbake til Cambridge for å forelese om engelsk litteratur ved Magdalene College. Fra 1915 til 1925 ledet han dette College. Fra 1906 var han blant lederne av Gresham's School.

Benson skrev en stor mengde kontemplative essayer og dikt, samt en rekke biografiske verker, blant annet om faren i 1900 og broren Robert Hugo i 1915. Sammen med Reginald Brett utgav han dronning Victorias brev i 1907.

Bensons allment mest kjente verk er diktet «Land of Hope and Glory», som synges til Edward Elgars «Pomp and Circumstance March No 1» på Last Night of the Proms. Hvert år i september avslutter det sommersesongens såkalte promenadekonserter (Proms) i Royal Albert Hall i London. Dette verk ble oppført første gang den 19. oktober 1901. Den er den første av seks marsjer som ble skrevet til kong Edvard VIIs kroning i 1902. Benson la til refrengets tekstlinjer, som innledes med Land of Hope and Glory... Denne kan høres sunget av entusiastiske fotballfans og forekommer i mange filmer og andre sammenhenger og har ofte fått speile kjærligheten til det britiske likesom storslagen feststemning i allmennhet.

Verker i utvalg

Lyrikk

Prosa

Essays

Biografier

Annet

Referanser

  1. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arthur_Christopher_Benson, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10363[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Discogs, oppført som Arthur Benson, Discogs artist-ID 713919, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 International Music Score Library Project, oppført som Arthur Christopher Benson, IMSLP-identifikator Category:Benson,_Arthur_Christopher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 1665, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
  8. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 115562362, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  9. 1 2 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 4 5 6 7 Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb145973735; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 145973735.
  12. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2015862081, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  13. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 127914595, Wikidata Q16744133
  14. ↑ «Arthur Christopher Benson», Find a Grave
  15. ↑ «Benson, Arthur Christopher», Who's Who, 1907, 59, s. 136.
  16. ↑ Summers, Claude (2002): Gay and lesbian literary heritage. New York: Routledge. ISBN 1135303991.
  17. ↑ Hensher, Philip (10. november 2016): No one turned a hair, The Spectator.
  18. ↑ «List of longest diaries», Wikipedia
  19. ↑ Parker, Peter (1. juli 2025): «Rude about the royals — the best of AC Benson's bitchy, irreverent diaries», The Times.
  20. ↑ «Selected poetry of Arthur Christopher Benson, 1862–1925». Representative Poetry Online. University of Toronto. Arkivert fra originalen 13. januar 2014. Besøkt 14. januar 2014.
  21. ↑ The Times, 22. oktober 1906, s. 6, sp. C.

Eksterne lenker