| Stenomorpha | |||
|---|---|---|---|
Stenomorpha marginata
| |||
| Nomenklatur | |||
| Stenomorpha Solier, 1836 | |||
| Synonymi | |||
| Euschides LeConte, 1851, Psilomera Motschulsky, 1870, Pycnomorpha Motschulsky, 1870, Asidina Casey, 1912, Bothrasida Casey, 1912, Megasida Casey, 1912, Notiasida Casey, 1912, Platasida Casey, 1912, Stethasida Casey, 1912, Trichiasida Casey, 1912 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Skyggebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 160 | ||
| Habitat | i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Stenomorpha er en artsrik slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer.
Asidini er middelsstore til ganske store, avlange, svært harde, ofte svarte skyggebiller. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Dekkvingene er gjerne høyt hvelvede med punktstriper. De fleste artene mangler flygevinger. Artene i denne slekten er ru og gråbrune.
Disse billene har et svært tykt og nokså vanntett hudpanser, og er derfor godt skikket til å overleve under svært tørre vilkår - de fleste lever i ørkener og halvørkener. De er gjerne nattaktive altetere, men det finne også mange dagaktive arter, selv i ganske varme områder. På grunn av den svært tunge "rustningen" er disse artene gjerne ganske trege, men det er få rovdyr som klarer å bryte skallet.
Artene er utbredt i det Nord-Amerika og Mexico.