| Asilus | |||
|---|---|---|---|
Asilus barbarus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Asilus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| rovfluer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Gruppe | Lavere fluer | ||
| Familie | Rovfluer | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 150 i verden utdødd i Norge | ||
| Habitat | Vanligst i varme klima. Gressmarker, skog | ||
| Utbredelse | Hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Asilus er en slekt av rovfluer, der de voksne insektene er rovdyr.
Store, avlange rovfluer, gjerne brokete fargede.
De voksne rovfluene er grådige rovdyr som kan fange og drepe insekter som er større enn dem selv, for eksempel bier, gresshopper og øyenstikkere. Små og spinkle arter, som slekten Leptogaster, tar bare små insekter.
Mange arter sitter og venter på bestemte utsiktsplasser, og flyr så raskt ut og fanger eventuelle byttedyr som passerer forbi, omtrent som fluesnappere gjør mellom fuglene. Det ser ut til at den enkelte flue har sine faste sitteplasser som den bruker.
Når rovfluen har fanget et insekt, stikker den et hull med munndelene og sprøyter inn en blanding av gift og proteinoppløsende enzymer, som raskt dreper byttet. Noen store arter kan gi mennesker meget smertefulle stikk. Fluene suger så ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr.
Rovfluene er varmekjære dyr og er vanligvis bare aktive i solskinn. Noen arter har innviklede kurtise-ritualer som går forut for paringen.
Eggene legges i jorden.
Larvene lever gjerne i møkk.
Noen av artene etterligner store stikkvepser, som geithams.
Slekten er utbredt i Holarktis og Sørøst-Asia. I Norge har Asilus crabroniformis (vepserovflue) tidligere blitt funnet på det sørlige Østlandet, men arten er etter alt å dømme utdødd her. Disse artene har generelt gått mye tilbake.
Rovfluene er forholdsvis dårlig undersøkt i Norge. Rundt 20 arter er funnet i landet, men det er sannsynlig at vi har noen flere.
.