Askerelva

Askerelva
Land	Norge
Kommune	Asker
Lengde	17,4 km
Nedbørfelt	37,2 km²
Start	Møllerbonnmyra i Vestmarka
– Høyde	393 moh.
– Koord.	59°55′16″N 10°22′34″Ø
Munning	Blakstadbukta i Indre Oslofjord
– Koord.	59°49′05″N 10°28′41″Ø
Sideelver	Hukenbekken, Drengsrudbekken, Barlindbekken
	; Askerelva; 59°50′40″N 10°25′52″Ø

Askerelva er ei elv i Asker kommune, og det nest største vassdraget i kommunen. Den renner fra Møllerbonn i Vestmarka via Semsvannet, Asker sentrum og Bondivann og munner ut i Indre Oslofjord.

Elveløpet

Den øvre delen av elveløpet, fra Kalvemyrputten ved Mikkelsbonn til tjernet Fløyta, kalles Korselva. På nedsiden av Fløyta heter elva Gupuelva til den renner ut i Semsvannet. Ved utløpet fra Semsvannet får elva navnet Askerelva. Her ligger gamle Sem sag, Høveldammen, Sagdammen, Høvleriet og Seheims ski- og hjulmakerverksted.

Fra Semsvannet renner elva sørover, vest for Asker sentrum og videre ut i Bondivann. Nedenfor utløpet av Bondivann, ved Bondibru, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en demning med et lite kraftverk til lokal industrivirksomhet. Derfra renner elva østover til Mølladammen og videre ut i Blakstadbukta. Denne nedre delen av elva, fra Bondivann til fjorden, heter Blakstadelva.

Sidebekker

De viktigste sidebekkene nedenfor Semsvannet er

Hukenbekken – like nord for Asker sentrum, fra vest
Drengsrudbekken – like sør for Asker sentrum, fra vest
Barlindbekken – i sørenden av Bondivann, fra sørvest

Innsjøer

En rekke vann, tjern og dammer er tilknyttet Askervassdraget:

Kalvemyrputten
Fløyta
Semsvannet
Tranevann
Finnsrudvannet
Brendsrudvannet
Hogstadvannet
Åbortjern
Drengsrudvannene
Vardetjern
Bondivann
Åbydammen

Kraftstasjoner

Det har vært tre kraftstasjoner i drift i Askerelva, alle forholdsvis små:

Sem elektrisitetsverk ble etablert av Wilhelm Holtsmark i Askerelva nedenfor Semsvannet i 1886. Formålet var å skaffe kraft til elektrisk belysning på Sem gård og Sem landbruksskole.
Kapselfabrikken kraftverk (1910), i Blakstadelva ved Bondibru
Blakstad kraftverk (1904), i Blakstadelva ved Åby gård

Ingen av disse kraftstasjonene har vært i bruk etter 1980.

Fiske

Det er fritt fiske i hele Askervassdraget, med alle vannene. Det eneste unntaket er fiske etter laks og sjøørret i Blakstadelva, der det er krav om fiskekort.

Referanser

↑ «NVE atlas: Askerelva». Besøkt 10. mars 2020.
↑ Karl A. Nilsen (1962). Asker kommunale elektrisitetsforsyning gjennom 50 år. Asker elverk 75 år. Asker kommunale elektrisitetsverk. s. 7–9.
↑ Utbygd vannkraft i Norge. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. 1946. s. 28–29.
↑ Enger, Kr. (1918). Om utnyttelse av mindre vandfald. Kristiania: Aschehoug. s. 134–135.
↑ «Hjemmesiden til Fiskeutvalget i Asker jeger og fiskerforening». Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. mars 2020.

Litteratur

Askerelvprosjektet – Hovedrapport. Norsk hydrologisk komité. 1981. ISBN 8255403124.
Askerelvprosjektet – Fagrapport samfunnsmessige emner. Norsk hydrologisk komité. 1981. ISBN 8255403140.

Eksterne lenker

Oppføring om Askerelva i Sildre, NVEs portal for hydrologiske måledata

[1] «NVE atlas: Askerelva». Besøkt 10. mars 2020.

[2] Karl A. Nilsen (1962). Asker kommunale elektrisitetsforsyning gjennom 50 år. Asker elverk 75 år. Asker kommunale elektrisitetsverk. s. 7–9.

[3] Utbygd vannkraft i Norge. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. 1946. s. 28–29.

[4] Enger, Kr. (1918). Om utnyttelse av mindre vandfald. Kristiania: Aschehoug. s. 134–135.

[5] «Hjemmesiden til Fiskeutvalget i Asker jeger og fiskerforening». Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 10. mars 2020.