Karriere
Hun ble oppdaget som sangerinne i da hun var 14 og spilte inn sin første plate som16-åring. Asmahan og hennes familie bodde først i en leilighet i en av Kairos fattigere deler. Moren vasket klær og var syerske. Hun hadde en utmerket stemme, sang på selskaper og gjorde noen plateinnspillinger. Asmahan og hennes brødre gikk på fransk katolsk skole.
Familien hennes kjente allerede komponisten Dawood Hosni, og senere sang Amal komposisjonene til Mohamed El Qasabgi og Zakariyya Ahmad. Hun sang også komposisjoner av Mohammed Abdel Wahab og av broren Farid. Asmahan ble en stigende stjerne i kraft av sitt eget talent.
I 1933 giftet hun seg med en fetter, emiren av Jabal al-Druze og som hun senere ble skilt fra, så giftet hun seg på nytt og skilte seg igjen.
Asmahan tilbrakte allerede dager og netter på det luksuriøse King David Hotel i Jerusalem i en alder av 24 år. Ryktene fløy snart om hennes adferd og store pengeforbruk.
Hennes innsats for å skaffe informasjon av interesse for de hemmelige tjenester sies å ha startet i mai 1941 da hun ble rekruttert av de britiske hemmelige tjenester. Senere var hun samtidig på lønningslisten til franskmennene. General Charles de Gaulle var en av hennes personlige bekjente. Disse anstrengelsene ble ofte assosiert med seksuell hengivenhet, siden hun nøt den tidvis betalte kjærlighet til forskjellige elskere.
I 1941 vendte Asmahan tilbake til Det franske mandatet for Syria og Libanon (Syria, som da var under Vichy-Frankrike) på oppdrag fra britene og de frie franske styrker. Hennes hemmelige oppdrag var å varsle folk i Jabal al-Druze at britene og de frie franske snart kom til å invadere Syria gjennom deres territorium, og å overbevise dem om ikke å ta til våpen. Britene og de frie franske hadde lovet syrerne selvstendighet på invasjonsdagen. Druserne gikk med på dette, skjønt ikke alle hadde fått beskjeden i tide og kjempet mot de invaderende.
Etter at de allierte hadde sikret seg Syria under Syria-Libanon-kampanjen, besøkte general Charles de Gaulle Syria. Da de allierte svek sine løfter om syrisk uavhengighet, forsøkte Asmahan å kontakte nazistene i Tyrkia, men ble stanset ved grensen og sendt til Libanon. Det er også tenkelig at Asmahan trengte penger ettersom hennes ektemann hadde sluttet å sende henne mer, og at forsøket på å kontakte tyskerne bare var for å be om penger.
Asmahan fortalte Mohamed al-Taba'i at hun var lovet £40.000 fra britene for sine tjenester for de allierte.
General Charles de Gaulles representant i Kairo var general Georges Catroux. Catrouxs délégué i Damaskus, oberst Collet, kunne bekrefte at britene gav penger til Asmahan (og til andre drusere, i hennes nærvær) og sendte henne til Jabal al-Druze for å sikre drusernes støtte før de alliertes invasjon Det samme fremgår av Edward Spears' memoarer.
Hun giftet seg senere med en rik egypter som hadde et ry som playboy. Asmahan var den eneste sangerinne i arabisk musikk som seriøst konkurrerte med Umm Kulthums, som i likhet med Asmahan ses på som en av det 20. århundres fremste sangere. Hun ble ansett som en muṭribah, en som kunne fremkalle magien fra den gamle stil av arabisk musikk, ṭarab, som den ble dyrket før Første verdenskrig, samtidig som den inkorporerte europeisk sangteknikk og slik fant sitt eget musikalske uttrykk. Den konservative drusiske offentlighet reagerte noen ganger negativt på dem.
