Assata Shakur

Assata Shakur
Shakur i april 1971
Foto: New York City Police Department
FødtJoAnne Deborah Byron
16. juli 1947Rediger på Wikidata
New York
Død25. sep. 2025Rediger på Wikidata (78 år)
Havanna
BeskjeftigelsePolitisk aktivist, lyriker, redaktør, motstandskjemper, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedCity College of New York
SøskenMutulu Shakur
NasjonalitetUSA
Medlem av
Assata Shakur på Commons

Assata Olugbala Shakur (født JoAnne Deborah Byron; 1947–2025) var en amerikansk militant aktivist, kjent for å være den første kvinnen til å figurere på FBI sin liste over mest ettersøkte terrorister.

Shakur var et profilert medlem av den venstreekstreme militante gruppen Black Liberation Army som opererte i USA i perioden 1970 til 1981. Hun ble ettersøkt for å ha deltatt i en rekke voldelige aksjoner, og FBI utlovet en dusør på 1 million dollar for informasjon som kunne lede til hennes pågripelse. I 1973 ble bilen hun satt i stanset av en politipatrulje i en rutinekontroll, og det oppsto en skuddveksling hvor politibetjenten Werner Foerster ble drept og en kollega såret. Hun ble selv truffet av to skudd og fikk behandling på sykehus etter å ha blitt arrestert.

I 1977 ble Shakur funnet skyldig i drapet på Foerster, samt en rekke andre forbrytelser. Straffeutmålingen var livstid pluss 26 til 33 år i fengsel. I 1979 klarte medlemmer av Black Liberation Army å hjelpe Shakur med å rømme fra fengselet, de fikk i tillegg assistanse fra medlemmer i May 19th Communist Organization. Etter fire år i eksil på Bahamas klarte hun å komme seg til Cuba hvor hun fikk innvilget asyl og bodde frem til hun døde i 2025. Sundiata Acoli som ble dømt for samme drap, ble løslatt i 2022 av helsemessige årsaker etter å ha sonet 49 år i fengsel.

I 2013 ble Shakur den første kvinnen på FBI sin liste over mest ettersøkte terrorister. Ikke alle deler denne karakteristikken. Blant marxist-leninister og andre venstreradikale aktivister har Shakur blitt et symbol på antiimperialistisk motstandskamp. Innen bevegelsen Black Lives Matter har hun fått anerkjennelse og hennes politiske budskap har blitt brukt som inspirasjon.

Referanser

  1. ↑ Discogs, Discogs artist-ID 434697, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «Nota de Prensa del Ministerio Relaciones Exteriores», verkets språk spansk, besøkt 27. september 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Nota de Prensa del Ministerio Relaciones Exteriores», besøkt 27. september 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Assata Shakur: from civil rights activist to FBI's most-wanted». The Guardian. 13. juli 2014.
  5. ↑ «For første gang er en kvinne på FBIs «Most Wanted»-liste». Nettavisen. 3. mai 2013.
  6. 1 2 «Assata Olugbala Shakur». EBSCO.
  7. ↑ «Assata Shakur Dies at 78; Convicted Revolutionary Found Refuge in Cuba». New York Times. 10. mars 2026.
  8. ↑ «Black Nationalist Convicted in ’73 Killing of N.J. Trooper Wins Parole». New York Times. 10. mai 2022.
  9. ↑ «En hyllest til Assata Shakur». Kommunisten. 30. september 2025.
  10. ↑ «Assata Shakur». New York Times. 16. desember 2025.
  11. ↑ «Assata Shakur, Always Welcome». Left Voice. 7. november 2017.

Eksterne lenker