| Asurmeis | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cyanistes cyanus (Pallas, 1770) | |||
| Populærnavn | |||
| asurmeis | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | spurvefugler | ||
| Familie | Meisefamilien | ||
| Slekt | Cyanistes | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | løv- og blandingskog, ofte nært ferskvann | ||
| Utbredelse: | |||
 Underarter:
| |||
Asurmeis (Cyanistes cyanus) er en meiseart som trives best i kaldt klima.
Den er 12–13 cm lang og nært beslektet med blåmeis (C. caeruleus). Den blå og hvite fjærdrakten gjør at asurmeis ikke kan forveksles med andre arter. Issen er hvit, stjerten er lang med store, hvite hjørnefelter og vingen har brede, hvite bånd.
Arten forekommer i mange ulike typer løv- og blandingskog. Den finnes ofte langs elvebredder der vegetasjonen består av poppel, pil, tamarisk og bjørk.
Asurmeis er utbredt fra Belarus og europeisk Russland østover gjennom Sibir, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia og Nord-Kina til Primorskij kraj ved Stillehavet. I Sentral-Asia og i Qinghai i Kina finnes det tre underarter med gult bryst, som av enkelte regnes som en egen art, gulbrystmeis (C. flavipectus). Streiffugler har dukket opp flere ganger i Sverige og Finland. Den første sikre observasjonen i Norge var i januar 2026.
Asurmeis er nært beslektet med blåmeis, og de to artene utgjør er en superart. I Øst-Europa overlapper utbredelsene til asurmeis og blåmeis, og der parer de seg ofte med hverandre og danner hybriden Cyanistes × pleskei, som har blå kalott på hodet.
