Et atrium var i antikken et sentralt rom eller en gård i et romersk privathus. Her var ikke tak over, og i midten var der et basseng til å samle regnvann.[trenger referanse]
I tidlig kristen arkitektur er det en åpen plass foran basilikaen hvor biskopen skulle tas imot før gudstjenestene. Den har lave søyleganger på alle fire sidene med et springvann i midten.[trenger referanse]
Senere er navnet brukt på alle forhaller foran en kristen sakralbygning.[trenger referanse] I Trondheim er et atrium omtalt vest i byen tidlig på 1200-tallet. Her foregikk dåp og offentlige botshandlinger.
I moderne tid brukes atrium også om en hage eller et gårdsrom som er omsluttet av et eller flere lave hus, eller om et åpent overbygget rom inne i et kontor, hotell eller annet offentlig bygg.