| Atrocrypticanus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Atrocrypticanus Iwan, 1999 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Atrocrypticanus er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
En middelsstor (14-15 millimeter), nokspå bred, halvmatt, svart skyggebille. Den har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking. Pronotum har rundede sider. Dekkvingene har nokså grove punktstriper og er rundede, litt tilspisset bak.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Artene er utbredt i Sør-Afrika.