August Horch
| August Horch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1868 Winningen | ||
| Død | 3. feb. 1951 (82 år) Münchberg | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, ingeniør, racerbilfører, konstruktør | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Q134606492 | ||
| Medlem av | Verein Deutscher Ingenieure | ||
August Horch (født 12. oktober 1868 i Winningen i Rhinlandet i kongeriket Preussen, død 3. februar 1951 i Münchberg i Oberfranken i Bayern i Tyskland) var en tysk ingeniør og grunnlegger av bilmerkene Horch og det som i dag er Audi.
Liv og virke
Bakgrunn
August Horch kom fra en vindyrker- og smedfamilie. Han gikk i smedlære hos faren og bygde blant annet en trehjulet sykkel. Årene 1884–1887 gikk han på wanderschaft og arbeidet i Tyskland, Østerrike-Ungarn, Serbia og Bulgaria.
Han studerte 1888–1891 på Technikum Mittweida.
Karriere
Han arbeidet etter studiene som maskiningeniør i Rostock, Leipzig og hos Carl Benz i Mannheim (fra 1896). Han grunnla A. Horch & Cie den 14. november 1899 i Ehrenfeld i Köln, Tyskland. Den første Horch-bilen ble bygget i 1901. Selskapet ble flyttet til Reichenbach i 1902 og til Zwickau i 1904. Horch forlot selskapet på grunn av en intern konflikt. Det nye selskapet ble hetende Horch Automobil-Werke GmbH, men etter en rettssak fikk ikke Horch tillatelse til å bruke sitt etternavn, da det var et registrert varemerke hos sine tidligere partnere. Horch endret navnet på selskapet til Audi Automobilwerke GmbH (uoffisielt forkortet Audiwerke) in 1910, da «horch!» betyr «hør!» på tysk, og «audi!» var det tilsvarende på latin (derav blant annet ordet «audio»).
August Horch havnet på 1920-tallet i økonomiske vanskeligheter, blant annet ved en mislykket satsing på en kyllingfarm i Mosel, og i 1931 ble han tvunget til å selge sitt hus i Berlin. I august 1928 fikk den danske ingeniøren Jørgen Skafte Rasmussen fra DKW aksjemajoritet i Audi Automobilwerke GmbH. I juni 1932 gikk Audi, DKW, Horch og Wanderer sammen for å danne Auto Union. Det nye firmaets logo ble fire sammenhengende ringer (som i dag er brukt som logo for Audi), hvor hver ring representerte de fire selskapene i Auto Union. I 1932 ble Horch til styremedlem i Auto Union med säte i Zschopau.
Horch forlot Berlin i 1941 for å unnslippe bombeangrep og bosatte seg ute på landet i Sachsen. Da krigsslutt nærmet seg i 1945 flyttet han til Münchberg der han bodde med sin fosterdatter og husholderske Else Kolmar. Hans kone døde i 1946 i Berlin og noen dager senere også sønnen Eberhard. Han giftet på nytt i 1948 med Else Kolmar.
Da Auto Union GmbH ble gjenopprettet etter krigen i Ingolstadt 1949 – det som kom å bli utviklet til det senere Audi AG – ble August Horch innvalgt i styret.
Referanser
- 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id horch-august, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://www.dhm.de/lemo/biografie/august-horch
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 22. september 2019.
Litteratur
- Das Rad der Zeit – die Geschichte der AUDI AG [Hrsg.: AUDI AG, Public Relations. Texte: Peter Kirchberg …] 3. Auflage. Delius Klasing, Bielefeld 2000, ISBN 3-7688-1011-9
- Arno Buschmann (Hrsg.): Das Auto – mein Leben. Von August Horch bis heute. 2. erweiterte Auflage. Seewald, Stuttgart 1983, ISBN 3-512-00638-8.
- Matthias Dallinger: Automobilbau in Südwestsachsen bis 1945: Von den Anfängen bis zur Auto Union. GRIN, München 2010, ISBN 978-3-640-52454-9.
- (de) Walther Herrmann: «Horch, August.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 622 f. (digitalisering).
- August Horch: Ich baute Autos. Vom Schlosserlehrling zum Autoindustriellen. Herausgeber: August Horch Museum Zwickau GmbH.
- Peter Kirchberg: August Horch (1868–1951). In: Franz-Josef Heyen (Hrsg.): Rheinische Lebensbilder, Band 16. Rheinland Verlag, Köln 1997, S. 161–180.
- Ulrich Löber (Hrsg.): August Horch – ein Automobilkonstrukteur aus Winningen. Eine Ausstellung des Landesmuseums Koblenz. Landesmuseum, Koblenz 1986, ISBN 3-925915-17-6.
- Jürgen Pönisch: August Horch, Pionier der Kraftfahrt. 1868-1951. August-Horch-Museum, Zwickau 2001, ISBN 3-00-008754-0.
- Ders.: 100 Jahre Horch Automobile. 1899-1999. August-Horch-Museum, Zwickau 2000, ISBN 3-933282-07-1.
- Peter Kirchberg, Jürgen Pönisch: Horch – Typen – Technik – Modelle. 1. Auflage. Delius Klasing, Bielefeld 2006, ISBN 3-7688-1775-X (Edition Audi-Tradition)
- Marion Schulz: August Horch. Wir bauen Motorenwagen für alle Zwecke. Stationen des Automobilbaus Reichenbach (Vogtl.) März 1902 – Juni 1904. Neuberin-Museum, Reichenbach 2002, ISBN 3-932626-09-5.
- Jan-Peter Domschke, Sabine Dorn, Hansgeorg Hofmann, Rosemarie Poch, Marion Stascheit: Mittweidas Ingenieure in aller Welt. Hochschule Mittweida, Mittweida 2014, S. 50 f.
Eksterne lenker
- (de) August Horch – Munzinger Sportsarchiv
- (en) August Horch – eWRC-results.com