Austmannalaget

Austmannalaget
Stiftet	1899
Land	Norge

Austmannalaget ble etablert i 1899 og er fylkeslag i Noregs Mållag for Innlandet, unntatt Valdres.

Laget har 13 lokallag (2023), og 819 medlemmer (per 31. desember 2024). Austmannalagets arkiv er fra 2013 overlevert Statsarkivet i Hamar.

Ledere

1996: Sæbjørn Forberg
1997: Kirstine Prestmoen Tallerås
1998–1999: Arne Skuterud
2000–2002: Trond Klaape
2003–2004: ingen leder
2005–2007: Kirstine Prestmoen Tallerås
2008–2011: Atle Brandsar
2011–2013: Even Lusæter
2013–: Helen Johannessen

Austmannaprisen og Dialektprisen

Styret i Austmannalaget deler ut to priser: Austmannaprisen, som ble innstiftet i 1962, og Dialektprisen.

Prisvinnere

1962: Reidar Bekkelund, Jostein Pedersen
1963: Nils Hovi
1964: Håvard Skirbekk, Martinus Høgåsen
1965: Kristian Tordhol
1966: Einar Hovdhaugen
1967: Ivar A. Streitlien
1968: Ola Vigerust, Aksel Hattestad
1969: Åsta Holth, Gunnar Tanga
1970: Jan-Magnus Bruheim
1971: Arvid Møller
1972: Eystein Eggen, Trygve Gjelten
1973: Oluf Turtumøygard
1974: Magnus Buflod
1975: Ola Jonsmoen
1976: Einar Hovdhaugen
1977: Øystein Hovden
1978: Joleik Øverby
1979: ikke utdelt
1980: Halldis Moren Vesaas
1981: Ove Røsbak (Austmannaprisen), Vazelina Bilopphøggers (Dialektprisen)
1982: Dølaposten
1983: Arne Dag Østigaard
1984: Nils Bjørge, Håkon Brusveen (Dialektprisen)
1985: Unni-Lise Jonsmoen, Jorunn Hagen (Dialektprisen)
1986: Arne Brimi (Austmannaprisen)
1987: Geirr Lystrup (Austmannaprisen)
1988: Torgeir T. Garmo (Austmannaprisen)
1989: Odd Midtlien (Dialektprisen)
1989: Sigmund Moren
1990: Kjell Aukrust (Dialektprisen)
1991: Svein Erik Brodal (Austmannaprisen)
1992: Sigbjørn Johnsen (Dialektprisen)
1993: Kari Hermanrud (Dialektprisen)
1994: Dølaheimen – Breiseth (Austmannaprisen)
1995: Ikke utdelt
1996: Lars S. Vikør (Austmannaprisen)
1997: Nils Erlimo (Dialektprisen)
1998: Mathias Øvsteng (Austmannaprisen)
1999: Vazelina Bilopphøggers (Dialektprisen)
2000: Kirstine Prestmoen Tallerås (Austmannaprisen)
2002: Odvar Nordli (Dialektprisen)
2003: Jon Løyland (Austmannaprisen)
2005: LoMsk (Austmannaprisen)
2005: Per Arne Glorvigen (Dialektprisen)
2006: Brita Skre (Austmannaprisen)
2007: Per Åsmundstad (Austmannaprisen)
2008: Guren Hagen (Dialektprisen)
2009: Olaf Nøkleby (Austmannaprisen)
2010: Magnhild Bruheim (Austmannaprisen)
2011: ikke utdelt
2013: Narum (Dialektprisen)
2014: Fjuken (Austmannaprisen)
2016: Jan Terje Faarlund (Austmannaprisen)
2017: Reidar Kjæstad (Dialektprisen)
2018: Jens Haugan (Austmannaprisen)
2019: Gerd Nyland (Dialektprisen)
2020: Avdemsbue og Avdem Gardsysteri (Austmannaprisen)
2021: Lars Os (Dialektprisen)
2022: ikke utdelt
2023: Solveig Fiske (Austmannaprisen)
2024: Gunnar Skirbekk (Austmannaprisen)
2024: Tom Stræte Lagergren/MATOMA (Dialektprisen)

Referanser

↑ «Lagsoversyn - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 29. mars 2018.
↑ Data frå Noregs mållag.
↑ «Arkivportalen.no - Søkeresultat». www.arkivportalen.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2018.
↑ Austlandsmål. Samlaget. 1974. s. 243.
1 2 Pressefolk 1997. [Fredrikstad]: Institutt for journalistikk. 1998. s. 256, 288.
↑ I manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet : frå Nasjonalforeningens landskonkurranse for eldre. 1. Samlaget. 1967. s. 18.
↑ Gudbrandsdalen. Gyldendal. 1974. s. 372.
↑ Storting og regjering : 1945-1985. Bind 1: Biografier. Kunnskapsforl. 1985. s. 320.
↑ Otta gjennom 100 år. Sel historielag. 1996. s. 140f.

[1] «Lagsoversyn - Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 29. mars 2018.

[2] Data frå Noregs mållag.

[3] «Arkivportalen.no - Søkeresultat». www.arkivportalen.no (på norsk). Besøkt 29. mars 2018.

[4] Austlandsmål. Samlaget. 1974. s. 243.

[pressefolk97-5] 1 2 Pressefolk 1997. [Fredrikstad]: Institutt for journalistikk. 1998. s. 256, 288.

[6] I manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet : frå Nasjonalforeningens landskonkurranse for eldre. 1. Samlaget. 1967. s. 18.

[7] Gudbrandsdalen. Gyldendal. 1974. s. 372.

[8] Storting og regjering : 1945-1985. Bind 1: Biografier. Kunnskapsforl. 1985. s. 320.

[9] Otta gjennom 100 år. Sel historielag. 1996. s. 140f.