| Blapstinus | |||
|---|---|---|---|
 Blapstinus fortis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Blapstinus Dejean, 1821 | |||
| Synonymi | |||
| Austrocaribius Marcuzzi, 1954 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | over 120 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Nye verden | ||
| Inndelt i | |||
Blapstinus er en slekt av skyggebiller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Små til ganske store, ovale, ofte matte og mørke skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Siden de fleste skyggebillene er knyttet til ørkener og andre tørre miljøer finner man ikke mange arter i Norge, men noen finnes også her på tørre steder.
Gruppen er utbredt i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika og Karibia, fra det sørlige Canada til Argentina.
