 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Autopilot er et hjelpemiddelsystem som brukes i skip, fly og biler. Det er forbundet med instrumentene slik at det i fly kan avlese bl.a. høyde og retning, og med hjelp av flyets ror (for eksempel ved hjelp av hydraulikk), styre flyet.
- Krengekontroll (wing leveller) er den enkleste autopiloten i enkelte småfly som i rolig luft gjør det mulig å fly uten å holde i stikka hele tiden.
- Høyde: Autopiloten kan innstilles til å holde en gitt flyhøyde, og hvis flyet ikke holder høyden, justere tilsvarende.
- Retning: Autopiloten kan settes til å følge en bestemt kompassretning ved hjelp av flyets retningsgyro, et radiosignal fra et VOR eller NDB/ Non directional beacon -radiofyr, GPS-signaler, instrumentlandingssystemet ved en landingsbane eller en planlagt rute programmert inn i et Flight Management System (FMS).
- Hastighet: I større fly er autopiloten også forbundet med motorene, slik at den kan settes til å holde den valgte hastighet og høyde bestemt av piloter eller FMS (Auto Throttle).
Autopilotens viktigste inndata er :
Gyroer for å avlese flyets attitude (stilling i lufta) og kompassretning, og akselerometer for å måle akselerasjonen i alle tre retninger (opp, ned, og sidelengs).
Autopiloten mottar også data fra flere av flyets systemer for å tilpasse seg de forskjellige situasjoner eller konfigurasjoner flyet befinner seg i. Dette kan være take off, landing/approach eller cruise.
I nyere fly er autopiloten også i stand til å lande flyet automatisk, et eksempel på dette er Boeing 737.
I en akuttsituasjon da piloten ønsker å ta kontroll over flyet manuelt, kan det gi betydelige problemer om autopiloten ikke slås av først.
Autopilot for skip fungerer på lignende vis, ved at kursen settes iflg. kompasset, mens styreautomatikken vil tilstrebe å holde retningen. Der er lagt inn et visst slingringsmonn, for at kurskorreksjonene på grunn av bølgeslag ikke skal bli for effektive og vare for lenge, slik at skipet blir gående i sikksakk i stedet for i den gitte retningen.