| Axel Blytt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. mai 1843 Christiania | ||
| Død | 18. juli 1898 Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, professor, geolog, mykolog, plantesamler, samler | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle(r) | Valborg Blytt (1885–) | ||
| Far | Matthias Numsen Blytt | ||
| Mor | Ambrosia Blytt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | H.K.H. Kronprinsens gullmedalje | ||
Axel Gudbrand Blytt (1843–1898) var en norsk botaniker som var professor fra 1880.
Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789–1862), som også var botaniker og utga Norges Flora i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877–78 forsket han mest på sopp.
