Bakstrek

Bakstrek
\
Skilletegn

apostrof ( ' ) ( ’ )
kolon ( : ) ( ː )
komma ( , )
tankestrek ( –, —, m.fl. )
bindestrek ( ‐ )
bindestrek‐minus ( - )
hard bindestrek ( ‑ )
ellipse ( … )
utropstegn ( ! ) ( ¡ )
punktum ( . )
halvhøyt punktum ( · )
interrobang ( ‽ )
ironitegn ( ؟ )
spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ )
anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.
paragraftegn (seksjonstegn) (§)
semikolon ( ; )
skråstrek ( / )
omvendt skråstrek ( \ )
loddrett strek ( | )
understrek ( _ )
aldusblad ( ❦ ) ( ❧ )
asterisk ( * )
asterisme ( ⁂ )
kors ( † )
nummertegn (# )
dobbeltkors ( ‡ )
innsettingstegn ( ^ )
avsnittstegn, alinea ( )
listepunkter ( • ▪ ‣)

Mellomrom
Hardt mellomrom (   )

mange flere (   ) (   ) (   ) (   )

Parenteser
rundparenteser ( ( ) )

klammeparenteser ( [ ] )
krøllparenteser ( { } )
vinkelparenteser ( 〈 〉 )
piggparenteser ( ⁅ ⁆ )

Bakstrek eller omvendt skråstrek, engelsk: backslash, (\) er et typografisk tegn (glyff) som brukes hovedsakelig i databehandling. Den er speilbildet av den vanlige skråstreken.

I Unicode kodes den som U+005C \ reverse solidus (HTML: \).

Historie

Bob Bemer introduserte tegnet «\» i ASCII 18. september 1961, som resultat av studier av tegnhyppighet. Tegnet \ ble spesielt introdusert slik at de boolske operatorene i ALGOL ∧ (OG) og ∨ (ELLER) kunne bli komponert i ASCII som henholdsvis «/\» og «\/». Begge disse operatorene var inkludert i tidlige versjoner av programmeringsspråket C under Unix V6, Unix V7 og mer nylig BSD 2.11.[trenger referanse]

Bruk

I mange programmeringsspråk slik som C og Perl og i Unix-skriptspråk, brukes backslash for å indikere at tegnet som kommer etter skal behandles spesielt (hvis det ellers ville blitt behandlet normalt), eller normalt (hvis det ellers ville blitt behandlet spesielt). Backslash brukes i TeX typesetting-systemet og i RTF-filer som begynnelsen av markeringstagger. I Haskell brukes backslash til å introduserte spesialtegn og til å introdusere lambdafunksjoner (siden den er en rimelig tilnærming i ASCII av den greske bokstaven lambda, λ).

I konteksten av linje-orientert tekst, spesielt kildekode for noen programmeringsspråk, brukes den ofte på slutten av en linje for å indikere at linjeskift-tegnet skal ignoreres, slik at den følgende linjen behandles som om den var en del av den gjeldende linjen. GNU make-manualen sier: «Vi splitter hver lange linje i to linjer ved å bruke backslash-newline; dette er som å bruke en lang linje, men det er lettere å lese.»

Windows API kan akseptere enten backslash eller skråstrek for å separere katalog og filkomponenter i en sti, men Microsoft-konvensjonen er å bruke backslash, og API-er som returnerer stier putter backslash i. MS-DOS 2.0, utgitt 1983, kopierte det hierarkiske filsystemet fra Unix og brukte derfor skråstrek, men (muligens etter at IBM insisterte) føyde til backslash for å tillate stier å bli skrevet inn i kommandoskallet for å opprettholde kompatibilitet med MS-DOS 1.0 og CP/M der skråstreken var kommandolinje-alternativ-indikatoren (dvs. som å skrive «dir/w» for å spesifisere «wide» (bred) alternativet til «dir» kommandoen). Selv om kommandoskallet var den eneste delen av MS-DOS som krevde dette, ble bruken av backslash i filnavn overført til de fleste andre deler av brukergrensesnittet. I dag, selv om underliggende operativsystem støtter hvert av tegnene, er det mange Windows-prorammer og subsystemer som ikke aksepterer skråstreken som et sti-skilletegn eller kan feiltolke den hvis den brukes slik. Noen programmer aksepterer bare skråstreker hvis stien er plassert i doble anførselstegn.

I matematikk brukes et backslash-lignende symbol for mengdedifferanse.

I noen dialekter av programmeringsspråket BASIC, brukes backslash som et operatorsymbol for å indikere heltalls-divisjon.

I MATLAB og GNU Octave brukes backslash for venstre matrisedivisjon, mens skråstreken brukes for høyre matrisedivisjon.