

Baden er et område og en tidligere stat i den sydvestlige delen av det nåværende Tyskland, og utgjør grovt sett den vestlige delen av den nåværende delstaten Baden-Württemberg. Markgrevene av Baden var en gammel fyrsteslekt med navn etter borgen Hohenbaden i Baden-Baden. I løpet av middelalderen og de senere århundrene skaffet de seg et territorium mellom Schwarzwald og Rhinen og delte seg i flere linjer, som ble samlet til ett markgrevskap i 1771.
I forbindelse med oppløsningen av det hellige tysk-romerske riket i 1806 opphøyde Napoleon Baden til et storhertugdømme og Baden fikk tildelt så mange nye territorier at arealet femdoblet seg. Baden var deretter en suveren stat, og etter revolusjonen i 1848 også en av de aller mest liberale blant de tyske statene.
I 1871 ble Baden ett av forbundslandene i det nye tyske keiserriket og grenset dengang til rikslandet Elsass-Lothringen, kongeriket Bayern, storhertugdømmet Hessen (Hessen-Darmstadt), kongeriket Württemberg, kongeriket Preussen (Hohenzollern) og Sveits. Hovedstad var Karlsruhe.
I 1918 ble Baden republikk. I 1952 ble Baden slått sammen med Württemberg-Baden og Württemberg-Hohenzollern og dannet den nye staten Baden-Württemberg.