Barbra Ring

Barbra Ring
Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1922.
Født4. juli 1870Rediger på Wikidata
Drammen
Død6. mai 1955Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, biograf, barnebokforfatter, romanforfatter Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Ragnar Rosenqvist (1917–)
FarOle Ring
BarnGerda Ring
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1950)
Barbra Ring på Commons
Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1920, etter at mannen, oberst Ragnar Rosenquist, døde.

Barbra Mathilde Ring (1870–1955) var en norsk forfatter og journalist. Hun skrev blant annet novellen «Itte no knussel», julefortellingen om den rike, bryske og varmhjertede enken Marte Svennerud, og barnebøkene om Peik og Fjeldmus, som alle ble utgitt i uttallige opplag gjennom flere tiår.

Familie

Barbra Ring var datter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dattersønn av forfatteren Hanna Winsnes, og han oppkalte sin datter etter sin mor – Barbra født Winsnes.

I 1890 giftet Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. De fikk datteren Gerda Ring sammen i 1891. I 1902 ble ekteparet skilt, og i 1917 giftet Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist.

Litterær karriere

Barbra Ring var i likhet med Dikken Zwilgmeyer en av mest markante norske barnebokforfatterne i første halvdel av 1900-tallet.

Hun debuterte i 1904 med Babbens dagbok. Boken bygget på egne barndomserindinger. Den ble godt mottatt som en historie sett med barnets øyne, et brudd med den moraliserende barnelitteraturen.[trenger referanse] Hun skrev barnebøker, bøker for «unge piger» og romaner for voksne. Flere av hennes romaner for voksne tar for seg kvinner i ulykkelige ekteskap og barns perspektiv på konflikt mellom foreldre.

Et gjennomgangstema i bøkene hennes er også det å eie og dyrke jord. I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Store norske leksikons fordypningsartikkel om Ring står det derimot at forfatterskapet hennes er ujevnt, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter.» Hennes barnebøker om Peik og Fjellmus har uansett fått et lengre liv enn voksenromanene. Rings bøker ble i hennes samtid oversatt til en rekke språk. Hun virket også som oversetter.

Hun var styremedlem i Den norske forfatterforening; og fra 1929 litteraturkritiker i Nationen. Hun var også bidragsyter til en rekke utgaver av årboken Humør.

Bibliografi

Rædharen av Barbra Ring. Utgitt av Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania (1913). Boken inngår i Hadeland Folkemuseums samling. Kilde: www.digitaltmuseum.no

Udaterte utgivelser

Artikler av Barbra Ring (utvalg)

Oversettelser av andre forfatteres verker

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119361043, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Hvem er hvem? (1930), side(r) 349[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Barbra_Ring, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hvem er Hvem? (1948), side(r) 438[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1025098390, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 23278, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Store norske leksikon-ID Barbra_Ring[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Barbra_Ring[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  13. 1 2 3 Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. ISBN 9788252128437.
  14. 1 2 Winsnes, Hanna (1911). Ring, Barbra, red. Fra Hanna Winsnes' prestegaard. Kristiania: Aschehoug.
  15. ↑ Babbens dagbog. Kristiania: Aschehoug. 1904.
  16. ↑ Tertit. Kristiania: Aschehoug. 1905.
  17. ↑ Lillefru Tertit. Kristiania: Aschehoug. 1906.
  18. ↑ Ring, Barbra (1906). Vildbasser. Kristiania: Aschehoug.
  19. ↑ Ring, Barbra (1907). Tvillingerne og andre barn. Kristiania: Aschehoug.

Eksterne lenker