| Barbra Ring | |||
|---|---|---|---|
Barbra Ring fotografert av Ernest Rude i 1922. | |||
| Født | 4. juli 1870 Drammen | ||
| Død | 6. mai 1955 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, biograf, barnebokforfatter, romanforfatter | ||
| Ektefelle(r) | Ragnar Rosenqvist (1917–) | ||
| Far | Ole Ring | ||
| Barn | Gerda Ring | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1950) | ||

Barbra Mathilde Ring (1870–1955) var en norsk forfatter og journalist. Hun skrev blant annet novellen «Itte no knussel», julefortellingen om den rike, bryske og varmhjertede enken Marte Svennerud, og barnebøkene om Peik og Fjeldmus, som alle ble utgitt i uttallige opplag gjennom flere tiår.
Barbra Ring var datter av Ole Ring og Thora Augusta Ravn. Ole Ring var dattersønn av forfatteren Hanna Winsnes, og han oppkalte sin datter etter sin mor – Barbra født Winsnes.
I 1890 giftet Barbra Ring seg med Thorvald August Kirsebom. De fikk datteren Gerda Ring sammen i 1891. I 1902 ble ekteparet skilt, og i 1917 giftet Barbra Ring seg på nytt med Ragnar Rosenquist.
Barbra Ring var i likhet med Dikken Zwilgmeyer en av mest markante norske barnebokforfatterne i første halvdel av 1900-tallet.
Hun debuterte i 1904 med Babbens dagbok. Boken bygget på egne barndomserindinger. Den ble godt mottatt som en historie sett med barnets øyne, et brudd med den moraliserende barnelitteraturen.[trenger referanse] Hun skrev barnebøker, bøker for «unge piger» og romaner for voksne. Flere av hennes romaner for voksne tar for seg kvinner i ulykkelige ekteskap og barns perspektiv på konflikt mellom foreldre.
Et gjennomgangstema i bøkene hennes er også det å eie og dyrke jord. I Nytt norsk forfatterleksikon karakteriseres hennes forfatterskap for voksne som «en lang rekke romaner og fortellinger fra østnorsk storgårds-liv, de fleste uten noen varig verdi». I Store norske leksikons fordypningsartikkel om Ring står det derimot at forfatterskapet hennes er ujevnt, men at «de beste er både gripende og troverdige psykologisk sett og interessante på grunn av sine formeksperimenter.» Hennes barnebøker om Peik og Fjellmus har uansett fått et lengre liv enn voksenromanene. Rings bøker ble i hennes samtid oversatt til en rekke språk. Hun virket også som oversetter.
Hun var styremedlem i Den norske forfatterforening; og fra 1929 litteraturkritiker i Nationen. Hun var også bidragsyter til en rekke utgaver av årboken Humør.
