Barnetrygd

Barnetrygd er en ytelse som gis til foreldre eller forsørgere til barn under 18 år som oppholder seg i Norge.

Den moderne barnetrygden ble innført i 1946 under Einar Gerhardsens andre regjering. Før dette var en begrenset barnetrygdsordning for enkelte yrkesgrupper, betalt av arbeidsgiver, innført i desember 1944 av Vidkun Quislings andre regjering, (Lov om barnetilskott til visse arbeidstakere av 5.12.1944, som trådte i kraft fra 1.1.1945). Det var alt i 1937 lagt frem utkast til barnetrygdlov av Barnetrygdkomiteen som var nedsatt i 1934, men arbeidet med barnetrygd stanset opp på grunn av okkupasjonen. 1944-loven bygget på barnetrygdkomiteens arbeid, men var begrenset til pliktige medlemmer av syketrygden. Loven ble opphevet av Stortinget under samlingsregjeringen, men en allmenn, behovsprøvd barnetrygd ble innført januar 1946 av Einar Gerhardsens første regjering.

De første årene ble barnetrygden regnet som skattbar inntekt, men ca. 1958 gjort skattefri. Fra 1. januar 1963 ble den gjort progressiv, slik at tilskuddet økte for hvert barn med stigende barnetall. Til gjengjeld overtok staten fra samme dato hele finansieringen av barnetrygden, beregnet merbelastning for staten 72 millioner kroner. Ingenting for 1. barn, men deretter:

for 2. barn 400 kroner
for 3. barn 500 kroner
for 4. barn 600 kroner
for 5. barn 700 kroner.

Fram til 1970 var det bare enslige forsørgere som fikk barnetrygd for førstefødte barn. Gifte fikk barnetrygd fra og med barn nummer to. Den øvre aldersgrensen for barnetrygd ble satt opp fra 16 til 18 år fra og med mai 2000.

I 1997 var barnetrygden 970 kroner per måned. Deretter stod beløpet stille til 2019, samtidig som prisveksten i perioden var på over 54 prosent. Dersom barnetrygden hadde blitt prisjustert årlig, ville den i 2026 vært på 1 955 kroner per måned. Redd Barna har påpekt viktigheten av at barnetrygden prisjusteres, og mener at manglende prisjustering mellom 1997 og 2019 trolig førte til at barn unødig måtte vokse opp i fattigdom.

Barnetrygden beløp seg i 2022 til 1 676 kroner per måned for barn under 6 år og 1 054 for barn frem til fylte atten år. Både barnetrygd og utvidet barnetrygd er skattefrie, men opparbeider ikke feriepenger. Aleneforsørgere mottok i tillegg 1 054 kroner i utvidet barnetrygd månedlig. Det gis like mye ytelse pr barn, og ordningen er ikke behovsprøvd på noen måte. Hovedregelen er fortsatt at barnetrygden utbetales til barnets mor.

Utbetalingen skjer fra måneden etter at barnet er født og varer til måneden før barnet fyller 18 år. Iverksettingen skjer automatisk så snart barnet er tildelt et fødselsnummer i folkeregisteret. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det de faktisk forsørger, men må søke om dette og dokumentere sin status som enslig forsørger.

Ordningen administreres av NAV, og det ble i 2018 utbetalt tilsammen 14,6 milliarder kroner til 721 000 mottakere av barnetrygd.

Referanser

  1. 1 2 «Rundskriv. Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Generell del. (1.2 Historikk)». Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 29. januar 2014.
  2. ↑ Aftenposten, 7. november 1960, side 2.
  3. ↑ Stortingsmelding nr 54 1960/61: «Retningslinjer for skattepolitikken», s. 162-63. Arkivert i mappe 958/1961, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  4. ↑ Amund Røhr Heggelund, Redd barna: «Prisjustér barnetrygden!» Klassekampen 12. mai 2026
  5. ↑ «Kort om barnetrygd». NAV. Besøkt 31. juli 2022.
  6. ↑ «Utvidet barnetrygd». NAV. 5. juli 2022. Besøkt 31. juli 2022.
  7. ↑ «Nav utbetalte 1,2 milliarder kroner hver dag i fjor». ABC Nyheter (på norsk). 9. april 2019. Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 9. april 2019.

Eksterne lenker