Barnevandringer er en type arbeidsvandringer; det betyr vanligvis regelmessige vandringer for å søke arbeid på store gårder, tilpasset sesonger i arbeidslivet. De vandrende for å søke arbeid er i dette tilfelle barn, og det dreier seg om barnearbeid. I Norge er barnevandringer et historisk fenomen, som kan spores i flere distrikter tilbake til 1700-tallet. Spesielt godt kjent er barnevandringene på Agder gjennom 1800-tallet, ikke minst på grunn av den norske filmen Yohan – Barnevandrer fra 2010.
Barnevandringer med tilhørende barnemarkeder er også dokumentert i andre europeiske land.
Eksamensprotokollen for Holum, Øyslebø og Laudal for årene 1860 til 1870 gir enestående innblikk i barnevandringene. Dette er nemlig et fenomen som ikke i særlig stor grad er dokumentert i skriftlige kilder. Særlig interessant er nedtegnelsene fra skolekretsene Tjomsland og Lindland i Laudal. Protokollen gir detaljerte opplysninger om hvor mye barna hadde vært borte fra skolen, hva grunnen var, hvor de tjente og hvordan de boklige kunnskapene var. Protokollen, som oppbevares på Arkivsenter Sør i Kristiansand, ble i kopi oversendt Riksarkivet. Som når de skulle velge ut fem dokumenter til verdensarv tok med denne eksamensprotokollen fra 1867. Også andre skoleprotokoller fra Vest-Agder gir opplysninger om barnevandringer, men opplysningene er ikke detaljerte.
Fra gammelt av var det et skille mellom de tre ulike regioner i Agder: den vestre delen, den østre delen og Setesdal. Barnevandringene gikk ut på at barn fra fylkets vestlige region i sommerhalvåret forflyttet seg til den østlige delen for å arbeide. I begynnelsen av april, hvert år fra ca. 1830 til 1910, kom barn i alderen 7 til 15 år fra små gårder i Konsmo, Hægebostad, Kvås og Kvinesdal sammen i flokker ved Konsmo kirke for å gå til storgårdene lenger øst for å arbeide som gjetere. Målet var de rike jordbruksbygdene øst for Kristiansand: Tveit, Birkenes, Landvik, eller enda lenger østover, som til Holt. Ofte måtte barna gå 15–20 mil til fots.
For året 1884 er det registrert at 22 barn bare fra Konsmo hadde forsømt skolen på grunn av gjeting på «Austlandet», dvs. østover.
Midt på 1800-tallet var bjørn og ulv vanlige dyr i Agder, og det var nødvendig å gjete buskapen.
Barna måtte også delta i annet arbeid på gården, fjøsstell, matlaging, slåttonn og snekring. Noen av barna kom til greie folk og ble godt behandlet, mens andre opplevde reine slavelivet. Først sent på høsten kunne de begi seg på hjemvei igjen.
Veiene barnevandrerne fulgte gikk på tvers av dalene. Landskapet var den gangen helt annerledes. Det fantes nesten ikke skog, og utmarka ble brukt til beitemark. Stykker av stiene barnevandrerne fulgte er fremdeles å finne, selv om mye i dag er nedbygd av veier og jernbane eller er oppdyrket og plantet til.
I Konsmo finnes det også et eget barnevandringssenter med informasjon om barnevandringene, utstilling og fakta om hvordan barna hadde det på vandring.
I forbindelse med lanseringen av filmen ble det åpnet en barnevandringssti på 136 km gjennom 9 kommuner i Vest- og Aust-Agder.