Barns lek

Barns lek
Barns lek
KunstnerPieter Bruegel d.e.
Sjangersjangerkunst
År 1560
TeknikkOljemaleri
Dimensjoner118 × 161
PlasseringKunsthistorisches Museum
Material(er)oljemaling, panel

Barns leker er et oljemaleri av den nederlandske renessansemaleren Pieter Bruegel d.e.. Det ble malt i 1560 og befinner seg i dag på Kunsthistorisches Museum i Wien. Maleriet nevnes første gang i 1594 da erkehertug Ernst kjøper det inn, seinere av Karel van Mander i 1604.

Beskrivelse

Maleriet viser et bytorg, med en elv og landsbygd på venstre side og en bygate som strekker seg ut i horisonten på høyre side. Over alt, inkludert inntil og inni bygningene, ses barn i intens utfoldelse.

De omtrent to hundre barna på maleriet er i alder fra småbarn til ungdommer, og er konsentrert opptatt med en stor mengde - rundt 80 - ulike leker. Scenen er nærmest overbefolket og lekene nesten encyclopedisk skildret. Selv i det roligere øverste venstre hjørnet av maleriet finner vi barn som bader i elva. Bildet har ikke noen enhetlig fortelling, men inviterer tvert i mot til å la øynene vandre fra den ene vesle scenen til den neste. Slik likner det på flere andre Bruegel-verk, for eksempel Kampen mellom karneval og faste og Nederlandske ordspråk.

Lekene som er avbildet tilhører mange årstider, fra våren og sommerens badeaktiviteter, lekebryllup og sankthansbål, til vinterens kakemenn (sannsynligvis en type nederlandske duivekater).

Tolkning og betyding

Bruegels verk har vært tillagt en mengde ulike betydninger, og har vært tolket på mange ulike måter. Enkelte har ment at det antagelig var det første i en planlagt serie som skulle representere menneskehetens aldre, der Barns leker i så fall ville representert barndommen. Noen ser altså maleriet som et symbolsk verk. Det kan i så fall tolkes negativt, som en fortelling om menneskehetens unyttige og umoralske lek, eller det kan tolkes mer positivt. Andre har tvert i mot tolket maleriet som en form for et "konversasjonsverk", ment for å invitere til sosial samtale i nederlandske kjøpmannshjem.

På grunn av detaljrikdommen i verket har Barns lek vært en uvurderlig kilde til kulturhistorisk kunnskap om barns lek i middelalderens Europa.

Lekene

Fra nederst til venstre kan lekene identifiseres som følger:

NummerBildeLek
01Dukkelek
02Leke messe
03Vannpistol, skyte vann på en fugl
04Maskering, utkledning
05Huske
06Klatre på gjerde
07Håndstående
08Knutelek
09Stupe kråke
10Å ride på gjerde
11Jonsokbryllup. Denne leken er plassert midt i bildet, og skildrer de (leke)barnebryllupene som har vært en vanlig folketradisjon i store deler av Europa, ofte markert ved midtsommer.
12Løpe gjennom sparkende bein
13Blindebukk
14Leke med fugler
14bKurvfletting
15Såpebobler
16
17Terningspill
17bLekedyr på snor
18Knokler. Svært gammelt spill, muligens en forløper til ulike former for terningspill, knyttet til slaktetida, da man kunne få tak i knokler fra slaktedyrenes ankler.
19Lekedåp
20Morra, en håndlek beslektet med Stein, saks, papir
21Piñata. En pappmasjefigur dekorert på utsiden og fylt med overraskelser på innsiden.
22Stylter
23Hoppe bukk
24
25Bære gullstol
26Lekehest
27Leke med avføring
28Instrumenter
29Tønnehjul. Vanlig over hele verden, i lange tider
30Rope inn i en tønne
31Tønnehjul med bjeller
32Tønneriding
33
34Kakemann, assosieres gjerne med jul
35
NummerBildeLek
36Ballong (laget av griseblære)
37Hvor mange? Barnet må gjette hvor mange fingre han ble slått med
38Leke butikk
39Lek med kniver, Kappe land
40
41Lugging
42Insektfanging
43
44Klinkekuler
45Myntkast
45bSnurre hatt på pinne
46Prosesjon
47
48Gjettelek
49
50Sanglek
51Sankthansbål
52Ridelek
53
54Gjemsel
55
56Bryting
57
58
59Bowling
60Stafett
61Valnøttspill
62Stylter
63
64Balansering
65Skuespill
66Snurrebass
67En lek med (muligens skole-)sekker.
68
69Gjettelek
70Urinering
71Bocce
72Piruetter
73Treklatring
74Svømming
75Stuping
76Griseblære som flytehjelp
77Kongen på haugen
78Sandslott
79Turnering
80Rangle

Referanser

  1. ↑ Orrock 2012:24
  2. ↑ G. Arpino & P. Bianconi, L'opera completa di Bruegel, Rizzoli (1967)
  3. ↑ Orrock :20

Litteratur