Barry Eichengreen

Barry Eichengreen
Født		7. jan. 1952 (74 år) Berkeley
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, universitetslærer, historiker
Utdannet ved		Yale University (akademisk grad: ph.d., doktorgradsveileder: William N. Parker, Donald Moggridge)
Doktorgrads- veileder		William N. Parker Donald Moggridge
Mor		Lucille Eichengreen
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences British Academy (2022–; Corresponding Fellow of the British Academy)
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Corresponding Fellow of the British Academy (2022)
Arbeidssted		8 oppføringer University of California, Berkeley University of California, Berkeley (1999–) Centre for Economic Policy Research (1984–) (vitenskapelig ansatt) University of Cambridge (2014–2015) University of California, Berkeley (1994–1999) Det internasjonale pengefondet (1997–1998) University of California, Berkeley (1986–1994) (professor) Harvard University (1980–1986)
Doktorgrads- studenter		14 oppføringer J. Bradford DeLong Caroline Fohlin (–1994) Galina Hale (2002) Lisa D. Cook Gary Richardson Dominick Gabriel Bartelme Gregory Clark Andrew Javed Jalil Kris James Mitchener Joshua K. Hausman Daniel Peter Egel Ling Huang Caroline Mariah Fohlin Rui Esteves
Barry Eichengreen på Commons

Barry Eichengreen (født 1952) er en amerikansk økonomisk historiker og professor i økonomi ved University of California, Berkeley siden 1987. Han er en av verdens ledende finanshistorikere, og var rådgiver for Det internasjonale pengefondet under Asia-krisen 1997-98. Eichengreens mor Lucille Eichengreen bodde i Ghetto Litzmannstadt og overlevde Auschwitz.

Eischengreens forskning spenner over den økonomiske og finansielle historien gjennom hele 1900-tallet. Han har en rekke ærestitler og er research Fellow ved amerikanske, franske, tyske og britiske universiteter og institutter. Blant annet er han fellow of the American Academy of Arts and Sciences.

Eischengreen sammenfattet i boken Golden Fetters et helhetlig syn på Depresjonen i 1930-årene, hvordan denne var forårsaket av paripolitikken og fastholdelsen av Gullstandarden, samt hvordan de landene som oppga Gullstandarden relativt umiddelbart vendte krisen til oppgang. I Norge har forskerne Einar Lie og Christian Venneslan siden 1996-97 forfektet dette synet som forklaring på den norske veien ut av krisen, i opposisjon til Sejersted-skolen og direkte inspirert av Eichengreen.

Bibliografi (utdrag)

• The European Economy Since 1945: Coordinated Capitalism and Beyond, Princeton University Press, 2007.
• Toward an East Asian Exchange Regime, med Duck-Koo Chung, Brookings Institution Press, 2007.
• Global Imbalances and the Lessons of Bretton Woods, MIT Press, 2006.
• Toward A New International Financial Architecture: A Practical Post-Asia Agenda, Institute for International Economics, 1999.
• A Retrospective on the Bretton Woods System, med Michael Bordo, University of Chicago Press, 1993.
• Golden fetters: The Gold Standard and the Great Depression, 1919-39, Oxford University Press, 1992. ISBN 978-0-19-510113-3
• Elusive Stability: Essays in the History of International Finance, 1990.

Referanser