Barsok eller St. Bartholomeus-messe (på norsk også kalt Bardonsok, Bukkekniv, Ber-Suku, Bertil Brytestrå) som feires 24. august, er en merkedag til minne om apostelen Bartolomeus. Ifølge sagnet omvendte han kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartholomeus bli flådd levende og deretter halshogd. Biskop Grimkjell påbød 14 helligdager innledet med "nonshelg" dagen før, det vil si at ingen skulle arbeide etter non (ettermiddagsmåltid ved den niende timen).
Barsok er på primstaven tegnet inn med en kniv (som viser til apostelens dødsmåte) og minnet om Bartholomeus forsvant slik at kniven i Norge ble tolket som en slaktekniv. Kniven på primstaven er i Norge ofte blitt tolket som en slaktekniv, og i folkelig tradisjon markerer dagen man starter slakting av bukker og dagen har blitt kalt Baro bukkekniv. Ved overgang mellom juliansk og gregoriansk kalender ble det varierende datering. På Sunnmøre og i Valdres var "gammel" barsok 4., 5. eller 6. september.
Det var mange værtegn knyttet til Barsok. Dagen ble regnet som den første høstdagen. Man var spesielt redd for frost og uvær og skade på avlingene, og dagen ble mange steder kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «Barsok-frost er det verste været i året» og i Granvin at «Barsok-frost gjer mange matlause». I Salten måtte innhøstingen være ferdig til Barsok, og mange steder var regelen at folk flyttet ned fra setrene før denne dagen kom. I Vartdal ble uveret som var vanlig på barsok, barsok-rykkjen, regnet som en av de verste. På Østlander ble barsok regnet som den tredje av de såkalte jernnettene (frostnetter om sommeren med fare for skade på avlingen).
Mange steder ble Barsok regnet som en farlig dag. Det ble sagt at haugfolkene var ute, og at bjørnen ville skade buskapen. Ifølge folketradisjonen ville også dommedag komme på Barsok. Dagen ble noen steder i Norge kalt Baro bukkekniv fordi ble ansett som rett tid å slakte bukker som ikke var kastrert.