Basler Nachrichten (BN) ble grunnlagt i 1844 som etterfølgeren til Avis-Blatt, grunnlagt i 1729, under tittelen Allgemeines Intelligenzblatt der Stadt Basel (Basels bys almene etterretningstidende).
Den var en liberal-konservativ, borgerlig, dagsavis. I 1856 endret den navn til Basler Nachrichten aus der Schweiz und für die Schweiz, og ett år etter til Basler Nachrichten.
Fra 1873 til 1902 var avisen under radikal kontroll; Basels konservative krefter grunnla Allgemeine Schweizer Zeitung i stedet inntil de klarte å gjenerobre Basler Nachrichten. Avisen opprettholdt nære bånd til bankene: I lang tid ledet privatbankmannen Alfred E. Sarasin styret. Han var også president for den sveitsiske bankforeningen.
Mellom 1912 og 1924, og mellom 1944 og 1972, ble Basler Nachrichten utgitt to ganger daglig, i en morgen- og en kveldsutgave. Vanligvis var førstnevnte en avis, sistnevnte en kommentar- og meningsavis, med avisens orientering ofte lik den til Det liberale parti. Avisen etablerte seg som en av de ledende dagsavisene i det tysktalende Sveits. I 1976 hadde Basler Nachrichten et opplag på 34.000 eksemplarer.
I likhet med National-Zeitung slet Basler Nachrichten med økonomiske problemer. BN ble ansett som «»Basler Daig»s avis - den stedegne borgerlige overklasses avis - , og mottok syvsifret årlig støtte fra næringslivet. BN skrev for en minoritet som ble oppfattet som elitistisk, og mistet betydning på grunn av byen Basels raske vekst: De fleste av de nye innbyggerne identifiserte seg ikke med BNs spesifikt Basel-baserte tankegang.
16. november 1976 fikk offentligheten vite om Sveits' første store avisfusjon: National-Zeitung og Basler Nachrichten ble slått sammen for å danne Basler Zeitung' fra 31. januar 1977. Fusjonen omtales vanligvis som en «fusjon», men økonomisk sett var det et salg: National-Zeitung AG overtok eiendelene og gjelden til Basler Berichtshaus AG (Basler Nachrichtens forlag), som deretter ble likvidert.