Beatrice Webb

Beatrice Webb
FødtBeatrice Potter
22. jan. 1858Rediger på Wikidata
Standish
Død30. apr. 1943Rediger på Wikidata (85 år)
Liphook
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, sosiolog, politiker, historiker, sosial reformator, stemmerettsforkjemper, skribent, sosialist, baron Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Sidney Webb (1892–ukjent)
FarRichard Potter
MorLawrencina Heyworth
Søsken
9 oppføringer
Catherine Courtney
Richard Potter
Blanche Potter
Theresa Cripps
Lawrencina Potter
Margaret Heyworth Potter
Mary Elizabeth Potter
Georgina Potter
Rosalind Heyworth Potter
PartiLabour Party
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtWestminster Abbey
Medlem av
UtmerkelserFellow of the British Academy

Beatrice og Sidney Webb under et besøk til Sovjetunionen i 1932

Beatrice Webb, baronesse Passfield, (født Potter 22. januar 1858 i Standish i Gloucestershire, død 30. april 1943 i Liphook i Hampshire) var en britisk sosialistisk reformator. Hun var en av de tidlige fabianere og var med på opprettelsen av London School of Economics. Hun var også med på å grunnlegge det politiske tidsskriftet The New Statesman.

Hun var gift med Sidney Webb og ble dermed baronesse (lady) Passfield fra 1929.

Biografi

Webb var datter av Richard Potter, en kjent jernbanebygger, som tilrette la dor hennes brede og gode utdannelse. Hun ble i ungdommen venn og disippel av Herbert Spencer. Hun utgav i 1891 et lite men innflytelsesrikt skrift, The Cooperative Movement in Great Britain. Etter granskning av slummene i Londons bydel Soho og besøk hos fattige slektninger i Wales, der hun i 1883 ble kjent med de dårlige kår for arbeiderne i spinneriene, ble hen fast bestemt på å bli sosialforsker. Hun medvirket i Charles Booths omfattende undersøkelser og publikasjoner vedrørende arbeiderklassens livsforhold, Life and Labour of the People of London (1891–1903), og utarbeidet i denne sammenheng en tidlig teori for fagforeningsbevegelsen.

Etter å ha giftet seg i 1892 med Sidney Webb, utviklet hun sammen med ektemaken en omfattende virksomhet. Selv publiserte hun skrifter om blant annet fagforeningslovstiftning, lovbestemte minstelønner og kvinners krav på lik lønn for likt arbeid, The Case for the Factory Acts (1901), The Case for the National Minimum (1913), Men’s and Women’s Wages, Should they be Equal? (1919).

Webb var med i Fabian Society, men begynte først ett tiår inn i dets historie å ta aktivt del i dets arbeid, som gjennom ekteparet Webb ble innrettet mot positive innsatser i politiske lovspørsmål vedrørende og om kommunal forvaltning. Hun var med å få innført i selskapets program et punkt om likestilling mellom kjønnene. Hun var representant i fattigpleielovstiftningskomiteen av 1905 og forfattet minoritetens uttalelse 1907, som fikk størst publisitet og kom til å beherske den offentlige debatten i fattigomsorgsspørsmål. Hun deltok også i flere andre statlige og kommunale komitéarbeider, og var medlem i den store komité for rekonstruksjonsarbeidet etter første verdenskrig (Reconstruction Committee, 1917).

Hun ble også en ressurs for krigskabinettets komité 1918–19 om kvinners innsats i industrien, og i lordkanslerens rådgivende komité 1919–20 om kvinnelige dommere.

Skrifter i utvalg

For en utfyllende biografi, se Webbs on the Web Arkivert 9. september 2022 hos Wayback Machine., hos London School of Economics.

Arbeider av Beatrice Webb:

Arbeider av Beatrice og Sidney Webb: