| Benjamin Fondane | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. nov. 1898 Iași | ||
| Død | 2. okt. 1944 (45 år) Auschwitz | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, bibliotekar, filmregissør, oversetter, filosof, essayist, dramatiker, manusforfatter, skribent, litteraturhistoriker, litteraturkritiker, biograf, filmkritiker, litteraturteoretiker | ||
| Utdannet ved | Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (1938–) Romania | ||
| Språk | Tysk, fransk, rumensk | ||
| Utmerkelser | Mort pour la France | ||
| Pseudonym | Benjamin Fundoianu | ||
| Debuterte | 1912 | ||
| Aktive år | 1912–1939 | ||
| Nettsted | http://fondane.net | ||
| IMDb | IMDb | ||
Benjamin Fondane eller Benjamin Fundoianu (født Benjamin Wechsler, Wexler eller Vecsler, fornavn også Beniamin eller Barbu, vanligvis forkortet til B., 14. november 1898 i iași, død 2. oktober 1944, Auschwitz) var en rumensk-fransk kritiker, poet og eksistensiell filosof, kjent for sitt arbeid med film og teater. Han dedikerte flere av sine poetiske sykluser til det landlige livet i hjemlandet Moldavia.
Fondane, som var av jødisk-rumensk avstamming og en nevø av den jødiske intellektuelle Moses Schwartzfeld, deltok ofte i forskjellige sekulære rumenske og jødiske kulturaktiviteter. Hans tidligste kjente poetiske bidrag er fra 1912, og er publisert under pseudonzmet I.G. Ofrir. Under og etter Første verdenskrig var Fondane aktiv som kulturkritiker i Moldavia. I 1919, etter første verdenskrig var slutt, slo Fondane seg ned i București, hvor han bodde frem til 1923. I denne perioden skiftet han ofte bosted.
Fondane flyttet til Paris i 1923, der han ble kjent med Lev Sjestov, den eksistensialistiske filosofen, som skulle prege hans fremtidige liv. Fondane sluttet seg aldri til noen avangardebevegelse (med unntak av gruppen Discontinuité i 1928), og han hadde klare innvendinger mot surrealismen. Han kritiserte ofte forskjellige politiske dogmer. Hans litterære og filosofiske aktiviteter hjalp ham med å bygge nære relasjoner med en rekke andre intellektuelle. Samtidig hadde Fondane også en karriere som filmkritiker og manusforfatter for Paramount Pictures. I 1931 giftet han seg med Geneviève Tissier, som var utdannet jurist og bortfalt katolikk. I 1933, etter etablering av en naziregimet i Tyskland, ble Fondane aktiv innenfor anti-fascismen. Fondane ble fransk statsborger i 1938, ble innkalt til militærtjeneste i 1940, men ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 ettersom han var jøde, like før Frankrike ble okkupert, og ble satt inn i en tysk-kontrollert leir i Frankrike som krigsfange. Fondane klarte å rømme, men ble tatt igjen i løpet av kort tid. Han ble senere sluppet fri og tilbrakte resten av okkupasjonen på hemmelig adresse. Han ble til slutt fanget sammen med søsteren Lina i mars 1944 og overlevert til nazimyndighetene i Tyskland, hvorfra han ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Fondane ble sendt til gasskammeret kort tid etter ankomst til fangeleiren. Hans poetiske arbeider ble gjenoppdaget i andre halvdel av det 20. århundre, da tekstene hans ble gjenstand for akademisk forskning og offentlig nysgjerrighet i Frankrike og Romania. I Romania utløste denne vekkelsen av interesse også en kontrovers om opphavsrett.
