Teater
Frem til 1949 arbeidet han som oversetter og tok skuespillerutdannelse ved Théâtre Jean-Marie-Serreau i Paris. Han satte opp Bertolt Brechts Die Ausnahme und die Regel og Molièrestykker i den franske okkupasjonssonen i Tyskland.
Han møtte Brecht i Zürich i 1947, og to år senere flyttet han etter forslag fra Brecht til Øst-Berlin, hvor han frem til 1958 arbeidet som skuespiller og regissør ved Berliner Ensemble. Han hadde stor kunstnerisk frihet under Brecht, og regisserte sammen med ham i 1954 Molières Don Juan. Etter uenigheter med Helene Weigel sluttet han ved Theater am Schiffbauerdamm og ble i 1962 sjefregissør ved Deutsches Theater Berlin. Der hadde han stor suksess med Aristofanes' Fred i Peter Hacks' gjendiktning. Han ble leder for Volksbühne Berlin i 1969.
Det kom i 1977 til konflikt mellom Benno Besson og kulturministeriet, og han hadde problemer i ekteskapet. Derfor reiste han i 1978 til Paris, hvor han ville arbeide på sitt fortrengte morsmål. Han virket som selvstendig regissør ved teatre i Østerrike, Sveits og ved Schillertheater i Vest-Berlin, i tillegg til Frankrike. Fra 1982 til 1989 var han leder for Comédie i Genève og satte opp en rekke tospråklige stykker på tysk og fransk. Fra 1995 var han virksom ved Schauspielhaus Zürich.
Besson mottok DDRs nasjonalpris i 1974. Han mottok Josef-Kainz-Medaille i 1982 fra byen Wien og 1994 Molière-prisen fra byen Paris. Théâtre Benno Besson i fødebyen Yverdon er oppkalt etter ham. Han mottok den franske Æreslegionen i 2002.
Besson arbeidet til sist med oppføringen av Sofokles Oidipus ved Comédie-Française. Han døde etter kortere tids sykdom på et sykehus i Berlin.
Besson er far til skuespillerne Katharina Thalbach og Pierre Besson, og har fire andre barn kalt Marie, Philippe, Madeleine og Nathanael.
_by_Erling_Mandelmann.jpg)
