Beredskapslovene er fem lover i Norge som ble foreslått av Einar Gerhardsens andre regjering 25. august 1950, vedtatt av Stortinget og sanksjonert 15. desember 1950. De omfatter følgende lover:
Bakgrunnen for lovene var dels erfaringene fra forrige krig og ønsket om at Stortinget skulle regulere på forhånd hvilke fullmakter regjeringen ville ha i en ny krigssituasjon, og dels at den kalde krigen gjorde at man anså det som mulig at det kunne bli krig med Sovjetunionen. Lovene var[når?] derfor i praksis først og fremst rettet mot kommunister. Aftenposten uttrykte det på denne måten:[når?]
Tilsvarende lover ble på samme tid vedtatt av en rekke andre vesteuropeiske land og USA. Den amerikanske Kongressen vedtok f.eks. lovene om uamerikansk virksomhet omtrent samtidig. Ifølge PaxLeksikon er det «grunn til å anta at beredskapslovene var ledd i en NATO-plan for å møte en krise i forholdet til Sovjet og hindre venstreaktivitet i Europa».
Lovene kommer automatisk til anvendelse i en krigssituasjon, men kan også komme til anvendelse hvis regjeringen beslutter at «krig truer» eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare».
I dag[når?] gjelder fortsatt beredskapsloven, lov om forbod mot samkvem med fienden og fiendegodsloven, samt at en rekke lover[spesifiser] har fått bestemmelser om hva som gjelder i tilfelle krig.