
Bergprekenen, også kalt Jesu bergpreken, er en av de mest kjente tekstene i Det nye testamente i Bibelen, hvor Jesus fra Nasaret gjennom en tale eller preken gir etisk undervisning om Guds rike og hva det betyr å være disippel. Jesu store tale står gjengitt i Matteusevangeliet kap. 5-7. Kortversjonen i Lukasevangeliet kap. 6,20-49 kalles Sletteprekenen.
Saligprisningene, lignelsen om lys og salt, bønnen «Vår far» («Fader vår»), «den gyldne regel» («nestekjærlighetsbudet») og lignelsen om huset bygd på fjell inngår alle i Bergprekenen. Talen innledes med de ni «saligprisningene» der Jesus priser de gruppene salige som mangler forutsetninger for å lykkes i denne verdenen.
I Lukasevangeliet 6,20 er talen rettet til de fattige:
Matteus har derimot tatt høyde for at kristendommen også skulle appellere til andre enn samfunnets fattige. Matteus 5,3 har derfor fått en tilføyelse, slik at «de fattige» er blitt «de fattige i ånden»:
og i 5,6 dreier sult seg om sult «etter rettferdighet»:
Bergprekenen er en viktig referanse i kristendommen og vestlig kultur, fordi den oppsummerer mye av Jesu lære. I tillegg har flere dagligdagse uttrykk som «ulv i fåreklær» og «perler for svin» sin opprinnelse i Bergprekenen. Den er således også en viktig språklig referanse.
Jesus gikk «opp i fjellet», som ikke henviser til noe spesielt fjell, men ifølge tradisjonen er det Eremos, like utenfor Kapernaum, som nå kalles Saligprisningsfjellet. Andre hevder at Karn Hattin, et fjell lenger syd, passer bedre med Bibelens beskrivelse.