S-Bahn Berlin

Kart S-Bahn Berlin
Jernbanenettet i Berlin 1897.
Underjordisk S-banestasjon Potsdamer Platz
Overjordisk S-banestasjon Wittenau
Tog mellom Yorckstraße og Berlin Südkreuz
Stasjonen Wuhlheide.
S-Bahn-stasjonen Westkreuz

S-Bahn Berlin er Tysklands eldste forstadsbane. Sammen med Berlins undergrunnsbane (U-Bahn), Berlins sporvei og busser utgjør de Berlins offentlige transportsystem. Den består av 168 stasjoner på 16 linjer, og har et totalt nett på 340 km. Rundt 83 km med 36 stasjoner ligger i delstaten Brandenburg.

Historie

Berlin hadde siden 1882 dampdrevne forstadstog som kjørte på Berliner Stadt- og Ringbahn, samt egne skinner, adskilt fra fjerntogene. Etter mange års forarbeider ble den første elektriske strekningen, Stettiner Bahnhof–Bernau, åpnet 8. august 1924. Den 1. desember 1930 ble Berlins Stadtbahn, Ringbahn og forstadstog forent under betegnelsen S-Bahn.

Berlins forstadsbaner ble drevet av Deutsche Reichsbahn (DR). Etter andre verdenskrig ble hele S-banenettet drevet av DDRs Deutsche Reichsbahn, befolkningen i Vest-Berlin boikottet S-banen etter at Berlinmuren ble reist i 1961.

I Øst-Berlin ble derimot banen det viktigste fremkomstmiddelet. Den ble utbygget med flere strekninger:

I september 1980 planla Deutsche Reichsbahn å legge ned mye av sin virksomhet på Vest-Berlins nett, ettersom boikotten hadde ført til sterkt redusert trafikk. Dette førte til en streik blant de ansatte, men den ble resultatløs, og de fleste strekningene ble innstilt. Den 9. januar 1984 overtok Berliner Verkehrsgesellschaft (BVG) på oppdrag fra (Vest-)Berlins senat å drive forstadsnettet i Vest-Berlin. Til å begynne med ble bare strekningene Anhalter Bahnhof–Lichtenrade og Friedrichstraße–Charlottenburg drevet (tilsammen 21 km). Etter gjenåpningen av strekningen Frohnau og Wannsee økte trafikktallene igjen sterkt i Vest-Berlin. På oppdrag fra BVG ble det bygget nye tog, som idag brukes på Berlins forstadsbanenett.

Etter murens fall ble det gjort store anstrengelser for å få hele det gamle rutenettet i Vest-Berlin igang igjen. Siden 1995 har hele nettet vært drevet av Deutsche Bahns datterselskap S-Bahn Berlin GmbH. Idag[når?] består det av 16 linjer, og det kjøres moderne strømskinne-likestrømsvogner, som nylig helt erstattet enkelte vogner fra 1920- og 1930-tallet som fremdeles var i drift.

Linjer

Linjenett per 15. desember 2025.

Linje Strekning Stasjoner km Beferdede strekninger
S1Oranienburg ↔ Wannsee3551,7Nordbanen, Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Wannseebanen
S15Gesundbrunnen ↔ Hauptbahnhof34,0Ringbanen, og nybygd streking
S2Bernau ↔ Blankenfelde2846,370Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Dresdner Bahn
S25Hennigsdorf ↔ Teltow Stadt2740,073Kremmenbanen, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S26Blankenburg ↔ Teltow Stadt2127,7Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S3Spandau ↔ Erkner30344,6Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Schlesienbanen
S41Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen2837,107Ringbanen (med klokka)
S42Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen2837,107Ringbanen (mot klokka)
S45Südkreuz ↔ Flughafen Berlin Brandenburg1429,7Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Ytre godsring
S46Westend ↔ Königs Wusterhausen2340,835Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn
S47Hermannstraße ↔ Spindlersfeld715,093Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld
S5Westkreuz ↔ Strausberg Nord3048,8Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Strausberg–Strausberg Nord
S7Potsdam ↔ Ahrensfelde2947,4Wannseebanen, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane, Wriezenbanen
S75Warschauer Straße ↔ Wartenberg10Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane
S8Birkenwerder ↔ Grünau ↔ (Wildau)2556,4Nordbanen, Ytre ringbane, Stettiner Bahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S85Frohnau ↔ Schöneweide ↔ Grünau2233,8Nordbanen, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S9Spandau ↔ Flughafen Berlin Brandenburg3040,7Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn, Ytre godsring

Referanser

  1. ↑ «Auf einen Blick – Zahlen und Fakten». S-Bahn Berlin. 31. desember 2022. Besøkt 8. september 2024.

Eksterne lenker