| Bernhard Luncke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mai 1894 Øyer | ||
| Død | 9. apr. 1963 | ||
| Beskjeftigelse | Topograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bernhard Luncke (født 15. mai 1894, død 9. april 1963) var en norsk topograf og polarforsker. Han var med på mange ekspedisjoner til Svalbard og Øst-Grønland i forbindelse med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
Luncke ble uteksaminert fra Kristiania Tekniske Mellomskole i 1914. Etter stillinger i Ing. Dahls Opmaaling (til 1917) og Norsk Kulelager (til 1921), studerte han ved Techniche Hochschule i Gdańsk i to år. Han ble deretter ansatt i De Norske statsunderstøttede Spitsbergenekspeditioner, en forløper til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt.
Luncke var en pioner og anerkjent fagmann innen flyfotogrammetri og planla og gjennomførte til sammen 19 ekspedisjoner i Nord-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Grønland og Antarktis, og ledet i en årrekke Norsk Polarinstitutts topografiske avdeling. Sin siste ekspedisjon gjennomførte han i en alder av 64 år som leder for flyfotografering i Dronning Maud Land i Antarktis som et ledd i Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60.
I 1962 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, og han mottok Antarktismedaljen for sin deltakelse i Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60.