| Bernina-Alpene | |||
|---|---|---|---|
Bernina-Alpene med Piz Palü, Bellavista, Piz Zupò, Crast' Agüzza, Piz Bernina og Piz Morteratsch | |||
| Andre navn | Massiccio del Bernina (italiensk) Berninagruppe (tysk) | ||
| Dimensjoner | |||
| Høyeste punkt | Piz Bernina (4 049 moh.) | ||
| Geografi | |||
| Del av | Sentral-Alpene | ||
| Land | Italia (provinsen Sondrio) Sveits (Graubünden) | ||
| Beliggenhet | |||
Beliggenheten av Bernina-Alpene i Øst-Alpene | |||
Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.
Bernina-Alpene begrenses
De høyeste toppene i Bernina-Alpene er:
Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).
Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).
Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.
Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.