| Berthold Epstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. apr. 1890 Plzeň | ||
| Død | 9. juni 1962 Praha | ||
| Beskjeftigelse | Lege, universitetslærer, barnelege | ||
| Utdannet ved | Lékařská fakulta Německé univerzity v Praze | ||
| Ektefelle(r) | Ottilie Epstein (1921–) | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Gravlagt | Vinohrady-gravlunden | ||
Berthold Epstein (født 1. april 1890 i Pilsen i datidens Østerrike-Ungarn, nå Tsjekkia, død 9. juni 1962 i Praha) var en tsjekkoslovakisk lege.
Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930), og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942. Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele. Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning. Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.
Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen. Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.