Han var spesialist i barnesykdommer med doktorgrad i medisin (1914), professor i barnesykdommer (1930), og direktør ved barnesykehuset i Praha 1932-1939 (også omtalt som Kinderklinik ved det medisinske fakultetet i Praha). Sammen med sin kone Ottilie (født Eckstein, 1896) flyktet han til Norge 15. mars 1940. Epstein fikk lisens til å arbeide som lege i Norge i september 1939, da han kom til Norge i mars 1940 ble han oppfordret til å søke stillingen som sjef for Rikshospitalets barneklinikk. Han drev tuberkuloseforskning i Oslo til høsten 1942. Epstein ble deportert 26. november med DS «Donau» der han fungerte som skriver ombord. I Auschwitz var han assistent for leirlegene, blant annet Josef Mengele. Ottilie ble gasset og brent rett etter ankomst. På slutten av krigen ble Epstein sammen med andre overlevende i Auschwitz drevet vestover ("dødsmarsjene"), ifølge Kai Feinbergs beretning. Ifølge Mendelsohn var Epstein i Auschwitz-området da leiren ble frigjort.
Sønnen var jagerflyger i britisk tjeneste. Epstein reiste hjem til Praha etter krigen. Han vitnet i sovjetisk sak mot krigsforbrytere og folkemord. Epstein ledet barneklinikken ved Bulovka-sykehuset (Nemocnice Na Bulovce) i Praha til han døde i 1962.
Referanser
12Fanger.no, norsk fangeregister person ID 31598, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
12Auschwitz Prisoners Database, Auschwitz Prisoners Database ID 64834, besøkt 12. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
12Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID zi-epstein-berthold, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
12Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
123regional database of the Pilsen City Library, tritius.plzen.eu, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
12Biographical Dictionary of the History of the Czech Lands, Biographical Dictionary of the History of the Czech Lands ID 3213, besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
12Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2003186393, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
↑Lifton, Robert (1986). The Nazi doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide. pp. 296–297. ISBN 978-0465049042.
↑Kubica, Helena: Dr. Mengele und seine Verbrechen im Konzentrationslager Auschwitz-Birkenau. In: Hefte von Auschwitz. Band 20, Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau 1997, ISSN 0440-5897, s. 379f.
↑Feinberg, Kai og Arnt Stefansen: Fange nr 79018 vender tilbake. Cappelen, 1995, s. 123.
↑Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. Universitetsforlaget, 1987, s.184.