Besjeling

Ved besjeling blir konkrete eller livløse gjenstander tillagt menneskelige evner eller egenskaper. Dette er et virkemiddel i språket og var særlig populært i romantikken. Dette grepet blir videreført i enkelte allegorier, og svært ofte i poesien og poetiske formuleringer («Var jeg et tre» ). Gjennom besjeling får gjenstander, naturen og omgivelsene sjel, liv og personlighet.

Det er en enorm mengde eksempler på besjeling i skjønnlitteraturen, for eksempel i H. C. Andersens eventyr om tinnsoldater, synåler og andre døde gjenstander og i form av entene i Ringenes Herre og piletreet i Harry Potter.

Beslektede begreper

• Antropomorfisme, å gi gjenstander eller dyr menneskelige trekk, særlig i billedkunst, det samme som prosoopeia
• Prosopopeia, begrep i retorikken om å gi ting og fenomener menneskelige egenskaper, for eksempel å la dem tale
• Personifikasjon, å framstille fenomener med menneskelige evner, gjerne kroppsliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet
• Inkarnasjon, legemliggjørelse og menneskevordelse, for eksempel at guder tar form som menneske eller dyr

Referanser