Big Mac-indeks

McDonald's' populære hamburger Big Mac, som selges over hele verden, brukes i den uhøytidelige Big Mac-indeksen for enkelt å sammenlikne prisnivå og kjøpekraft mellom forskjellige land.
Utstilling om Big Mac-indeksen på Penge­museet i Frankfurt (2025)

Big Mac-indeksen, på engelsk kalt Big Mac Index, er en uformell måte å måle kjøpekraftsparitet (purchasing power parity) (PPP) mellom to valutaer og gir en pekepinn på i hvilken grad valutamarkedene sørger for at varer koster det samme i forskjellige land. The Economist sier at den – forsøker å gjøre valutavekslingsteori mer fordøyelig.

Selv om indeksen forsøker å måle verdien av et produkt som er identisk i alle land der den serveres (en burger med brød og tilbehør), har den sine mangler: Den tar ikke hensyn til forskjeller i prisen for arbeidskraft og driftskostnader som kreves for å produsere Big Macs i forskjellige økonomier. (I land med høyere lønninger, vil prisen på en Big Mac være høyere.) Den tar heller ikke hensyn til hvordan McDonald's oppfattes sosialt: I noen land anses kjeden for å være en relativ luksus. Mens fattige amerikanere gjerne spiser hos McDonald's ofte, fordi det er mat de har råd til, kan kjedens produkter være så dyre i andre markeder at de fattige ikke har råd til dem.

Oversikt

Big Mac-indeksen ble introdusert i The Economist i september 1986 av Pam Woodall som en humoristisk illustrasjon og har siden vært publisert årlig. Indeksen er opphavet til det engelske ordet burgernomics.

Referanser

  1. ↑ Fra The Economist print edition (9. april 1998). «Big MacCurrencies». The Economist. Besøkt 24. juli 2007. ««Big Mac index, which seeks to make exchange-rate theory a bit more digestible.»»
  2. ↑ Nicholas A. Vardy. «How to profit from the "Big Mac" Index». The Global Guru. Arkivert fra originalen 13. oktober 2007. Besøkt 22. juli 2010. «Whereas low-income Americans may eat at McDonald's a few times a week, low-income Malaysians rarely eat Big Macs.»

Eksterne lenker