
Kostnader ved bilhold er alle kostnader en forbruker betaler for å eie og bruke en bil. De kan deles inn i faste kostnader og driftskostnader.
Sammenlignet med andre populære midler for persontransport, særlig buss eller tog, har bilen en relativt høy kostnad per passasjerreise. For en gjennomsnittlig bileier utgjør avskrivninger (altså verditap) omtrent halvparten av kostnaden ved å ha og bruke en bil. Bilister flest undervurderer verditapet betydelig.
Ifølge Norges Automobil-Forbund (NAF) koster en elbil i 2025 omtrent 111 000 kr årlig de første 8 årene eller 9280 kr i måneden, mens en bensin- eller dieselbil er litt dyrere. For en median norsk privathusholdning med 590 400 inntekt etter skatt (2022) vil en slik årlig kostnad stå for rundt 17-18 prosent av inntekten. USAs skattemyndigheter regner med at gjennomsnittlig amerikansk bil har en totalkostnad på 0.70 USD per mile (2025) eller litt over 4 kr/km.
Kjøpet av selve bilen har en kostnad. Kostnaden kan reduseres ved å kjøpe en brukt bil. Brukte biler kan imidlertid være utenfor garanti og ha skjulte feil og mangler eller være i ferd med å bli slitt ut. Kjøpskostnaden er den mest overfladiske og umiddelbare kostnaden, men kan forsinkes gjennom en låneordning.
Bilfinansiering er ulike finansielle produktene som gjør det mulig å kjøpe bil med en hvilken som helst annen ordning enn en engangsbetaling. Når man skal vurdere et billån er en viktig faktor rentene (må typisk betales månedlig).

Den årlige avskrivningen er hvor mye bilens verdi reduseres hvert år. Vanligvis korrelerer verditapet med prisene i bruktmarkedet, men man kan grovt anta et verditap på 15–20 % per år. Avhengig av markedet kan biler avskrives med 10–30 % det første året.
Bilavgifter betales av bileiere til myndighetene, og er med på å vedlikeholde infrastruktur eller kompensere for de negative eksternaliteter forårsaket av motorvogner. En utbredt misforståelse er at bilinfrastruktur finansieres av bilister, men hoveddelen betales i stedet ofte av samfunnet gjennom generelle skatter. I Norge brukes hovedsakelig vegbruksavgift på drivstoff. Andre alternativer kan være motorens slagvolum, kjøretøyets masse, distanse kjørt, CO2-utslipp eller bilens verdi.
Bilforsikring gir økonomisk beskyttelse mot personskader og materielle skader som følge av trafikkulykker, og ansvar som kan oppstå som følge av dette.
Periodisk kjøretøykontroll (PKK) er en lovpålagt inspeksjon for å sikre at kjøretøyet tilfredsstiller krav til trafikksikkerhet, støy og eksosutslipp.
Det kreves ofte førerkort for å kjøre bil.
Kapitalkostnaden ved kjøp av en bil er beløpet bileieren kunne ha oppnådd dersom de hadde brukt dette pengene på andre investeringer i stedet for å kjøpe bilen. For eksempel kunne man sammenlignet bilens verditap med hva man ville tjent med vanlig rente på en innskuddskonto.
I utviklede land er drivstoffkostnaden vanligvis den nest høyeste kostnaden etter bilens verditap. Den avhenger i hovedsak av fire faktorer:
Vedlikehold av en bil kan ha langsiktig eller kortsiktig perspektiv. Kostnaden kan være uregelmessig og uforutsigbar, men har en tendens til å øke med bilens alder. Det kan være bildeler som må byttes ut etter en viss tid (for eksempel hvert andre år) eller etter en viss distanse, som dekk eller filtre.
Reparasjonskostnader er svært uforutsigbare, og kan for eksempel komme etter havari eller kollisjon.
Parkeringskostnader er det brukeren må betale for å parkere bilen sin. Bileiere kan måtte kjøpe en parkeringsplass i tilknytning til boligen sin, eller det er plass på tomten som kunne vært brukt til andre ting (se alternativkostnad). På parkeringsplasser ved kontorer, offentlige bygninger, kjøpesentre eller i sentrum kan det være nødvendig å betale via parkometer, app eller med skiltgjenkjenning. Parkeringskostnader kan være relativt forutsigbare hvis man for eksempel bruker bilen jevnlig til de samme tingene, og for eksempel har månedlig abonnement med parkering på jobben.
En bomveg er en veg hvor man betaler et gebyr ved passering. Det brukes for eksempel på motorveger, broer og tunneler, men kan også brukes i byer for å få tilgang til sentrum. Kostnaden kan være forutsigbar dersom brukeren jevnlig passerer den samme bomvegen et visst antall ganger per måned. Køprising kan brukes for å redusere køer i visse tidsrom.
Bøter gis vanligvis i form av parkeringsbøter (for eksempel parkering på fortau eller nær kryss eller rundkjøring), eller forenklet forelegg eller bot for brudd på fartsgrensen.
Kostnaden for bilvask varierer avhengig av hvor ofte man rengjør bilen sin, og prisen på hver rengjøring. Vaskehaller har krav til renseanlegg for å hindre at bilvasken forurenser miljøet. I mange land i Europa kan det være ulovlig å vaske bilen i sin egen innkjørsel.