Billie Holiday

Billie Holiday
Lady Day
FødtEleanora Fagan
7. apr. 1915Rediger på Wikidata
Philadelphia
Død17. juli 1959Rediger på Wikidata (44 år)
New York
Metropolitan Hospital Center
BeskjeftigelseSkuespiller, låtskriver, forfatter, sanger og låtskriver, jazzsanger, komponist, selvbiograf, musiker, sanger, jazzmusiker, bandleder Rediger på Wikidata
FarClarence Holiday
NasjonalitetUSA
GravlagtSaint Raymond's Cemetery, Bronx
Medlem av
  • Billie Holiday & Her Orchestra
  • Teddy Wilson and his Orchestra
Utmerkelser
Musikalsk karriere
ArtistnavnBillie Holiday
SjangerJazz, jazz-blues, ballade, swing, vokaljazz, blues
InstrumentVokal
Aktive år1933–
PlateselskapCommodore, Vocalion, Verve Records, Aladdin, Okeh, Columbia Records, Capitol Records, MGM Records, Decca Records, Bluebird, Brunswick
Nettstedhttps://billieholiday.com
IMDbIMDb
Notable verk
God Bless the Child
Signatur
Billie Holidays signatur

Billie Holiday (1915-1959) var en amerikansk jazzsangerinne og låtskriver. Hennes vokalstil var sterkt påvirket av instrumental jazz, og hun utviklet en helt særegen måte å frasere og forholde seg til tempo på, som har satt varige spor i moderne vokaljazz. Holiday omtales som en fremste sangerne i jazz. Hun et vanskelig privatlivet og sonet dommer for narkotikabesittelse. Fra 1950 sto det dårlige til på grunn av misbruk av alkohol og narkotika. Blant annet på grunn av sitt turbulente og tragiske privatliv er hun en av de mest omtalte jazzsangere.

Liv og virke

Bakgrunn

Billie Holiday ble født som Eleanora Fagan 7. april 1915 i Philadelphia, Pennsylvania. Far giftet seg ikke med moren, som selv var en tenåring. Billie Holiday hadde en vanskelig barndom, med trange kår og omskiftende hjemsted. De flyttet tilbake til morens hjemby Baltimore. En periode var hun plassert på barnehjem på grunn av forholdene hjemme. Moren var Sarah Julia «Sadie» Fagan. Det antas Eleanors far var Clarence Holiday, som senere ble en fremgangsrik jazzmusiker og blant annet spilte med Fletcher Henderson. Han og Eleanor møttes lite under hennes oppvekst, som kom til å tilbringas i bydelen Falls Point i Baltimore i Maryland.

Ved fem års alder fikk hun navnet Eleanor Fagan Gough, etter at Sadie giftet seg med en Philip Gough. Sadie og Philip skilte seg etter noen år, Billie Holiday ble voldtatt av sin nabo da hun var 10 år gammel.[trenger referanse] Konsekvensen av dette var at hun ble sendt til The House of the Good Shepherd, en katolsk reformskole. Hun ble døpt der den 19. mars 1925. I oktober. Hun ble værende på reformskole i to år. Moren flyttet mot slutten av 1920-tallet med sin datter til New York City, der hun ifølge egen beretning ble lurte til arbeide som prostituert på et bordell i Harlem. Hennes første ekteskap var med Jimmy Monroe, en tuskhandler som brukte narkotika.

Billie Holiday døde på sykehus 17. juli 1959 i New York City. Hun ble arrestert på sykehuset 12. juni for besittelse av narkotika og var i varetekt der til hun døde. Hun var da gift med Louis McKay.

Karriere

Hun debuterte på obskure nattklubber i Harlem i New York tidlig i 1930-årene. Hun tok artistnavnet Billie Holiday, "Billie" etter skuespilleren Billie Dove. Hun ble som barn betatt av musikk av Louis Armstrong og Bessie Smith, og utviklet et svært personlig uttrykk.

Holiday på Downbeat-klubben i New York, 1947.

Hun ble oppdaget av John Hammond i 1933, og gjorde sine første innspillinger med en smågruppe ledet av Benny Goodman i 1934, med "Your Mother's Son-In-Law" og "Riffin' the Scotch". Hun fikk kontrakt med Brunswick Records, og gjorde mellom 1935 og 1938 en rekke stilskapende innspillinger med ulike smågrupper ledet av pianisten Teddy Wilson. Her medvirket noen av de mest fremtredende musikerne på denne tiden, bl.a. Lester Young, Cootie Williams, Joe Jones, Roy Eldridge, Coleman Hawkins, Johnny Hodges, Benny Goodman, og Wilson selv. Disse innspillingene er i ettertid anerkjent for høy kvalitet.

I 1937 og 1938 turnerte hun i korte perioder med de store orkestrene til Count Basie og Artie Shaw. Fra slutten av 1930-tallet hadde hun kontrakt med flere av de store plateselskapene, og gjorde betydelig suksess. Fra slutten av 1940-årene hadde hun mange personlige problemer, som etterhvert påvirket karrieren. Hun skal ha blitt avhengig av heroin rundt 1941. I 1947 ble hun arrestert for narkotikabesittelse og ble etter eget ønske plassert på et føderalt rehabiliteringssenter i Alderson, West Virgina. I slike perioder med personlige problemer var hun ute av offentligheten. Holiday holdt en stor konsert i Carnegie Hall straks etter at hun kom tilbake fra Alderson.

Under turne i Sørstatene slapp hun ofte ikke inn på restaurenter og det var misnøye med at Shaw og Goodman hadde en svart person med i bandet. På slutten av 1930-endret hun sangstilen og ble mindre jazzpreget. I 1939 spilte hun inn "Strange Fruit", en bitter sang mot mord på svarte i Sørstatene, som ble en av hennes største suksesser. "Strange Fruit" regnes som en tidlig protestsang 20 år før borgerrettsbevegelsen. Hun fremførte sangen første gang på Cafe Society, Greenwich Village i New York der hun arbeidet på den tiden.

I 1946 medvirket hun i filmen New Orleans og i 1958 i fjernsynsprogrammet Sound of Jazz. I 1954 turnerte hun i Europa. 7. februar 1954 holdt Billie Holiday konsert i Colosseum kino i Oslo, hun var da tydelig redusert.

Hun har hatt betydelig innflytelse på vokaljazzens utvikling. Holiday bidro sammen med flere samtidige musikere til at jazzen beveget seg fra å være underholdnings- og funksjonsmusikk, til å bli en egen kunstform. I 1991 ble hun posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. I 2011 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Ettertiden

Merkelappen på plateutgivelsen «Strange Fruit», Commodore Records 1939.
Minnesmerke i Philadelphia, Lombard Street.

Diana Ross fremstilte Holiday i filmen Lady Sings the Blues (1972). Boken Lady Sings the Blues utgitt i 1956 var et første forsøk på å gi en sannferdig fremstilling av hennes liv. John Chilton ga i 1975 ut Billie's Blues. Robert O'Meally ga i 1991 den prisbelønte (Ralp J. Gleason award) Lady Day: The Many Faces of Billie Holiday. Linda Lipnack Kuehl intervjuet på 1970-tallet venner, musikere og andre som kjente Holiday; Kuehl døde før den planlagte boken ble gitt ut. Kuehls lydopptak er de viktigste kildene til Holidays liv fordi hun selv tåkela en god del av sitt privatliv.

Musikklipp

Diskografi

1930-åra

1940-åra

1950-åra

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Billie-Holiday, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Billie_Holiday, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26827[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.maniadb.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ famousdude.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.pugetsoundradio.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.pugetsoundradio.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ The New York Times, The New York Times, «Billie Holiday Dies Here at 44; Jazz Singer Had Wide Influence», utgitt 18. juli 1959, besøkt 13. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ besøkt 15. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ msa.maryland.gov[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Rock and Roll Hall of Fame-ID billie-holiday[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ (på en) Rate Your Music, Rate Your Music platemerke-ID jazz_archives, Wikidata Q1145963, http://rateyourmusic.com
  17. ↑ https://play.google.com/store/music/artist/Nina_Simone?id=At76nkxulbjagixm4v6njsbm774.
  18. ↑ http://www.jazzmusicarchives.com/album/billie-holiday/billies-blues(live).
  19. ↑ http://8tracks.com/shoujolemon/romantic-fantasy.
  20. ↑ http://play.wimpmusic.com/album/1307826.
  21. ↑ http://www.deezer.com/en/profile/79941661.
  22. ↑ http://www.independent.co.uk/travel/business-travel/heads-on-beds/heads-on-beds-aria-hotel-prague-788193.html.
  23. ↑ http://www.cdbaby.com/Artist/HollyYarbrough.
  24. ↑ http://www.fandango.com/billieholiday/overview/p94661.
  25. ↑ http://www.cdbaby.com/Artist/MarianneMathenyKatz.
  26. ↑ http://www.cdbaby.com/Artist/SonyaPerkins.
  27. ↑ http://www.theguardian.com/music/musicblog/2009/may/25/jazz-billie-holiday-strange-fruit.
  28. ↑ The 25 best female blues artists ever, musicradar.com
  29. ↑ Gelly, Dave (1988). Store navn i jazzen. [Oslo]: Dreyer. ISBN 8209104721.
  30. ↑ Tucker, Sherrie (1998). «Nobody's Sweethearts: Gender, Race, Jazz, and the Darlings of Rhythm». American Music. 3. 16: 255–288. ISSN 0734-4392. doi:10.2307/3052637. Besøkt 19. oktober 2024.
  31. 1 2 Berg, Anne Kari (1998). Heltinner. Oslo: Spartacus. ISBN 8243001409.
  32. 1 2 3 4 5 6 7 8 Gourse, Leslie (1995). Clarke, Donald, red. «Fabulous Billie». The Women's Review of Books. 5. 12: 13–14. ISSN 0738-1433. doi:10.2307/4021967. Besøkt 20. oktober 2024.
  33. ↑ Encyclopædia Britannica
  34. 1 2 3 4 5 6 7 8 Collier, James Lincoln (1980). De store jazzmusikere. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203103189.
  35. ↑ "Billie Holiday". NE.se. Lest 27. april 2013.
  36. ↑ Collier, James Lincoln (1980). De store jazzmusikere. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203103189.
  37. 1 2 3 «Billie Holiday Dies Here at 44; Jazz Singer Had Wide Influence». archive.nytimes.com. Besøkt 19. oktober 2024.
  38. ↑ Margolick, David (1999). «Performance as a Force for Change: The Case of Billie Holiday and "Strange Fruit"». Cardozo Studies in Law and Literature. 1. 11: 91–109. ISSN 1043-1500. doi:10.2307/27670205. Besøkt 19. oktober 2024.
  39. ↑ Carvalho, John M. (2013). «"Strange Fruit": Music between Violence and Death». The Journal of Aesthetics and Art Criticism. 1. 71: 111–119. ISSN 0021-8529. Besøkt 19. oktober 2024.
  40. ↑ Stowe, David W. (1998). «The Politics of Café Society». The Journal of American History. 4. 84: 1384–1406. ISSN 0021-8723. doi:10.2307/2568086. Besøkt 19. oktober 2024.
  41. ↑ Daniels, Douglas Henry (2003). «Review of Strange Fruit: Billie Holiday, Café Society, and an Early Cry for Civil Rights». African American Review. 1. 37: 154–155. ISSN 1062-4783. doi:10.2307/1512371. Besøkt 19. oktober 2024.
  42. ↑ Fakten über Colloseum Kino Arkivert 1. november 2014 hos Wayback Machine., fakten-uber.de
  43. ↑ Jazz i Norge. [Oslo]: Gyldendal. 1975. ISBN 8205081573.

Eksterne lenker