| Billy Mitchell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. des. 1879 Nice | ||
| Død | 19. feb. 1936 New York Influensa | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, flyger, flysoldat, generalmajor | ||
| Utdannet ved | George Washington University Racine College | ||
| Far | John L. Mitchell | ||
| Barn | Lucy Trumbull Gilpin | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Home Cemetery | ||
| Utmerkelser | Kongressens gullmedalje National Aviation Hall of Fame (1966) | ||
| Våpenart | U.S. Army | ||
| Militær grad | Generalmajor, general | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, Den spansk-amerikanske krigen | ||

William «Billy» Mitchell (født 29. desember 1879, død 19. februar 1936) var en amerikansk general og luftmaktsteoretiker.
Mitchell tjenestegjorde i Frankrike under første verdenskrig og var ved krigens slutt leder for samtlige amerikanske luftstridskrefter i landet. Etter krigen ble han nestkommanderende i hærens flyvåpengren Army Air Service, og ble forkjemper for en økt bruk av luftmakt da han mente at dette ville være viktig i fremtidige kriger. Han argumenterte blant annet for bombeflys egnethet til å senke krigsskip og organiserte en rekke bombeangrep mot stillestående skip for å demonstrere ideen.
Han skaffet seg flere fiender i hæren grunnet kritikk og i 1925 ble han fratatt en midlertidig kommisjon som brigader. Han ble seinere samme år stilt for krigsrett for ulydighet etter å ha anklaget hærens og marinens ledere for «en nærmest forræderisk ledelse av nasjonens forsvar» etter at ledelsen investerte i krigsskip framfor hangarskip. Han trakk seg fra hæren kort etter.
Mitchell ble posthumt utnevnt til generalmajor av president Franklin D. Roosevelt. Bombeflyet North American B-25 Mitchell er oppkalt etter ham.