Birger Gunnersen

Birger Gunnersen
Birger Gunnersen hode fra gravminne i Lund domkirkes krypt. Foto: Orf3us
Født		1440
Død		10. des. 1519
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk biskop, erkebiskop
Embete		Erkebiskop av Lund (1498–)
Utdannet ved		Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Forgjenger		Jens Brostrup
Etterfølger		Jørgen Skodborg
Birger Gunnersen på Commons

Birger Gunnersen (født ca. 1445 i Halland, død 10. desember 1519 i Lund i Skåne) var dansk erkebiskop i Lund fra 1497 til sin død. Han ble den siste til å hevde Lunderkebiskopens stilling som primas i Sverige.

Karrière

Gunnersen var født borgerlig i Lindebjerg som sønn av degn og klokker Gunner. Han gikk i skole i Varberg, siden i Roskilde. I 1468 ble han magister fra Greifswald universitet, hvoretter han i 1474 kom til det kongelige kanselli og i 1477 ble kansler hos dronning Dorothea. Etter hennes død, fortsatte han i samme stilling hos dronning Christine, helt til han ble utnevnt til erkebiskop.

Erkebiskop i Lund

Som erkebiskop lå han stadig i stridigheter med den skånske adel om kirkens eiendom. Hans fremste motstandere var riksråd Niels Hack og rikshovmester Poul Laxmand. Gunnersen støttet Christian 2.s ambisjoner om også å styre Sverige, men hans forhold til kongen var likevel anstrengt. Da Christian som stattholder i Norge hadde latt biskop Carl av Hamar fengsle, forsøkte Gunnersen å få biskopen i sin varetekt. I 1514 kronet han Christian, og året etter forrettet han ved kongens vielse til prinsesse Elisabeth. For siste gang i Nordens historie hevdet han erkebiskopen i Lunds særstilling som Sveriges primas ved å bannlyse Sten Sture den yngre og kirkens øvrige fiender.

Renovering av krypten i Lund domkirke

På begynnelsen av 1500-tallet, lot han den forfalne krypten i domkirken renovere og ombygge. Her innstiftet han Jomfru Maria tider – gudstjenester til Maria ære. I 1512 hadde han ansatt byggmesteren Adam van Düren til renovasjonsarbeidet, samt til å ferdigstille en prektig sarkofag til seg selv og sitt ettermæle. Denne ble hans siste hvilested, da han lukket sine øyne den 10. desember 1519.

Han ble etterfulgt av Jørgen Skodborg.

• 
  Krypten fotograferet i 1891

  Foto: Lina Jonn
• 
  Gunnersens sarkofag sett fra siden.

  Foto: Fredrik Tersmeden
• 
  Endestykket med hodeenden.

  Foto: Slaunger

Referanser