| Birger Nerman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1888 Norrköping | ||
| Død | 22. aug. 1971 (82 år) Oscars församling | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, forhistoriker, universitetslærer, historiker, filolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1907–1913) | ||
| Far | Janne Nerman | ||
| Søsken | Einar Nerman Ture Nerman | ||
| Barn | Agneta Lundström | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1971–) | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Birger Nerman (født 6. oktober 1888 i Norrköping, død 22. august 1971 i Stockholm) var en svensk arkeolog.
Nerman studerte nordiske språk, litteraturhistorie og arkeologi ved Uppsala universitet, og ble dr. philos. i 1913 med avhandlingen Studier över Sveriges hedna litteratur. I 1923 ble han utnevnt til professor i arkeologi ved universitetet i Tartu i Estland. Han beholdt denne stillingen til 1925, og regnes sammen med sin forgjenger Arne Mikael Tallgren som grunnlegger av arkeologifaget i Estland. På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1920-tallet ledet han flere arkeologiske utgravninger i de baltiske statene. I 1938 ble han direktør for Statens historiska museum, og satt i denne stillingen til han gikk av med pensjon i 1954. Fra 1939 til 1964 var han formann i Svenska fornminnesföreningen.