| Birgit B. Wiig | |||
|---|---|---|---|
| Født | Birgit Henriette Borgersen 7. apr. 1928 Askim | ||
| Død | 29. mai 1998 | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle(r) | Ole Wiig | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Birgit Henriette Borgersen Wiig (1928–1998) var en norsk journalist, avisredaktør og -eier, kvinnesaksforkjemper og politiker (Sp).
Wiig var utdannet mag.art. i litteraturhistorie ved UiO i 1955 og var forlagssekretær i Gyldendal Norsk Forlag 1956–1957.
Hun var redaktør for Øvre Smaalenene Avis i flere perioder i årene 1957–1993, en avis hun også eide; hun overtok avisen fra moren Irma. Birgit Wiig var lenge den eneste kvinnen i Norsk Redaktørforening. Hun var også litteraturanmelder i Dagbladet og Aftenposten.
Hun var leder for Oslo Kvinnesaksforening (1965–1968), leder i paraplyorganisasjonen Norske Kvinners Nasjonalråd (1968–1973) og visepresident i International Council of Women (1986–1991). Som leder i Oslo Kvinnesaksforening tok hun initiativ til den tverrpolitiske Aksjonen kvinner i kommunestyrene, som tok sikte på å øke kvinners politiske representasjon, og fikk med seg Einar Gerhardsen og Per Borten på aksjonen. Det ble gjennomført tilsvarende aksjoner i 1971 og 1979, i samarbeid med Torild Skard.
Hun var vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet i perioden 1973–1977 og møtte fast mens Anton Skulberg var statsråd i Korvald-regjeringen; samlet møtte hun 100 dager på Stortinget.
Hun var medlem av Rådet for norsk utviklingshjelp fra 1970, Likestillingsrådet 1972–1976, representantskapet i Foreningen Norden fra 1973, Norsk filmråd 1974–1978 og Den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO 1977–1983, og var leder for Norads kvinneutvalg 1974–1979.
I forbindelse med Det internasjonale kvinneåret ga hun ut boka Kvinner selv på Cappelen (1984).
På 1990-tallet var hun også medlem i Ski kommunestyre. Hun er beæret med en byste i Guderudparken i Askim, utført av Marit Wikland.
Hun var gift med samfunnsøkonomen Ole Wiig.