Bjarne Restan

Bjarne Restan
Født27. okt. 1898Rediger på Wikidata
Stavanger
Død25. aug. 1969Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo kommune
BeskjeftigelseIllustratør, tegneserieskaper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Bjarne Restan (1898 - 1969) var en norsk tegneserietegner og illustratør.

Restan var, ved siden av Jan Lunde og Rolf Kluge, den dominerende norske tegneserieskaperen på 1920-tallet. Han skapte og tegnet omtrent 30 tegneserier for norske aviser og er spesielt kjent som medskaper og tegner av tegneserien Sjur Sjursen vil bli kapitalist. Denne serien ble utgitt i "Arbeidermagasinet" og også utgitt som eget blad i 1930. "Sjur Sjursen" ble i begynnelsen tekstet av Otto Luihn. Mot slutten av serien skrev Restan tekstene selv.

Tidsskriftet "Profil" (nr 5/6, 1974) beskriver Bjarne Restan som Norges første politiske tegneserietegner. I utgivelse nr 5 i 1975 (side 41) skriver tidsskriftet følgende: "Serien om Sjur Sjursen er helt særegen i norsk tegnetradisjon. Den er laget av en kommunist som konsentrerte evnene sine om å popularisere politiske konflikter i samtiden".

Av utdannelse hadde Restan folkeskole, samt en halv klasse i middelskolen – som han "rømte" fra. Han var selvlært som tegner. I humorboken "På Folkemunne" (Oslo, 1977) heter det at Bjarne Restans beste tid var 1930-årene og opp til krigen. "... Han (Restan) var ytterst selvlært. Ikke satte han streken på arket for kunstens skyld. Den var en uforbeholden brukskunst, rask, flittig, nårsomhelst, sjelden tålmodig nok til å bli hengende på en vegg" (Nils J. Rud).

Restan var med fra begynnelsen da Arbeidermagasinet (Magasinet for Alle) startet opp i november 1927 og leverte novelleillustrasjoner, tegneserier og forsideillustrasjoner. Hans tegne- og kunstnerliv er hovedsakelig knyttet til bladinstitusjonen Arbeidermagasinet gjennom mesteparten av hans liv.

I Arbeidermagasinet nummer 2 i 1927 begynte han og Otto Luihn tegneserien «Sjur Sjursen vil bli kapitalist». Denne serien gikk i Arbeidermagasinet frem til 1931 og ble utgitt som et eget hefte som ble utgitt i 1930 (på Arbeidermagsinets eget forlag). Serien er en politisk satire og kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble meget populær i sin tid.

Restan hadde en karakteristisk satirisk strek, med klar antinazistisk brodd. Under krigen ble han arrestert for en patriotisk illustrasjon til forsiden av Arbeidermagasinet nr 19 i 1942. Forsiden, med våren i Norge som motiv, viste det kongelige H7 merket i bjørkekvistene. Snudde man forsiden opp ned, kunne man se to mark på bakken som ynket seg til bokstavene "V" og "Q" (Vidkun Quisling). Restan ble satt fri etter et kort opphold i tysk varetekt (Artikkel fra Dagbladet 1. april 1948).

Bjarne Restan var den første tegneren av Johan Falkbergets «Solfrid i Bjørnstu og de syv svende» som gikk som tegneserie i Arbeidermagasinet fra 1954 til 1955. Dette ble den siste tegneserien fra Restan. Utover på 60-tallet ble han mindre aktiv på grunn av sykdom. Han døde i 1969. Arbeidermagasinet ble lagt ned i 1970.

Avisa "Friheten" (nr 61, 1979) skrev at "...Restan var en satiriker av klasse – og en dyktig karikaturtegner". Til tross for dette fikk aldri Bjarne Restan noen nasjonal anerkjennelse. Han skrev ikke bøker og stilte ikke ut på gallerier. Restan forble trofast mot Arbeidermagasinet og de oppdrag han fikk der.

Illustrasjoner og tegneserier av Restan

Vor Tid

For det ukentlige magasinet Vor Tid skapte og tegnet Restan følgende tegneserier: 1923:

1924:

1925:

1926:

1927:

Illustrasjoner og vitsetegninger i magasinet Vor Tid:

1923:

1924:

1926:

1927:

1928:

For Alle

1925:

1926:

1927:

Teddy Magasin

1926:

(før) 1928:

Tusen Hjems Magasin

1927:

Arbeidermagasinet

1927:

1928:

1954:

1955:

Det Røde Magasin

1927:

Fremtiden

ca 1928:

Ukens Journal

1929:

Referanser

  1. 1 2 Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000001774154, besøkt 22. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Fanger.no, norsk fangeregister person ID 28132, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Dagsavisen, side(r) 12, utgitt 4. september 1969[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 2. september 1969[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 norsk fangeregister person ID 28132, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]