Bluss
Bluss er en pyroteknisk innretning som avgir sterkt lys eller varme gjennom kontrollert forbrenning uten eksplosjon. Bluss brukes blant annet til nødsignalering, belysning, markering og visuelle effekter.
Utforming og virkemåte
Et pyroteknisk bluss består vanligvis av en beholder med en brennbar blanding av brenselstoffer og oksidasjonsmidler. Ved antennelse utvikler blandingen en kraftig flamme som avgir lys og varme, og ofte også røyk. Ulike metallsalter og andre tilsetningsstoffer kan brukes til å frembringe forskjellige flammefarger. Forbrenningen er selvopprettholdende og krever ikke tilførsel av oksygen fra omgivelsene.
Bluss er konstruert for å brenne over en viss tid, i motsetning til pyrotekniske innretninger som gir et kortvarig lysglimt eller en eksplosjon. Utforming, lysstyrke, farge og brenntid varierer etter type og bruksområde.
Typer
Signal- og nødbluss
Signalbluss brukes til å formidle signaler, varsle om fare eller markere en posisjon. De finnes blant annet som håndholdte bluss, stasjonære innretninger og oppskutte signaler. Håndbluss er beregnet på å holdes under bruk og produserer en kraftig, vedvarende flamme.
Nødbluss brukes blant annet til sjøs for å påkalle oppmerksomhet i en nødsituasjon. De kan være håndholdte eller skytes opp som signalraketter, ofte med fallskjerm som gjør at lyset holder seg synlig over lengre tid.
Vei- og jernbanebluss er signalbluss som brukes til å varsle om hindringer og farer. De er særlig kjent fra Nord-Amerika, der de kan plasseres på bakken ved ulykkessteder, veiarbeid eller langs jernbanespor. Blussene gir et kraftig lys som skal være synlig på lang avstand.
Bengalsk ild
Bengalsk ild, også kalt bengalsk lys, er en pyroteknisk effekt som produserer et sterkt hvitt eller farget lys. Den finnes i flere utførelser, blant annet som håndholdte bluss og stasjonære innretninger. Tradisjonelle varianter kan bestå av papprør med en langsomt brennende pyroteknisk blanding.
Betegnelsen viser til den historiske regionen Bengal, i dagens Bangladesh og India. Eldre pyrotekniske blandinger for bengalsk ild inneholdt blant annet salpeter, svovel og mineralet realgar.
Narrebluss
Narrebluss er pyrotekniske innretninger som avgir kraftig varme og brukes som mottiltak mot varmesøkende våpen. De skytes blant annet ut fra militære fly og helikoptre for å avlede missiler med infrarød målsøking.
Bruksområder
Historisk belysning og fotografering
Bengalsk ild ble tidligere brukt til dekorativ belysning av blant annet bygninger, statuer og hager. Den kraftige flammen gjorde det mulig å fremheve bestemte motiver i mørket, og lyskilden kunne plasseres slik at den ikke var synlig for tilskuerne.
Bengalsk lys ble også brukt som kunstig belysning innen tidlig fotografi. I 1857 ble en pyroteknisk lyskilde basert på denne teknikken patentert under navnet Photogen.
Nødsignalering og redning
Bluss brukes som nødsignaler innen sjøfart og redningstjeneste. Håndholdte nødbluss avgir et kraftig lys som gjør det lettere å oppdage personer eller fartøy i nød. Signalbluss brukes også til å markere posisjoner og påkalle oppmerksomhet.
Trafikk og varsling
Innen vei- og jernbanetrafikk brukes bluss til å markere farlige områder, ulykker og hindringer. De kan bidra til å gjøre et område synlig i mørke eller under vanskelige siktforhold.
Demonstrasjoner og protester
Bluss brukes også under politiske demonstrasjoner og protestmarsjer, der de kan fungere som visuelle markeringer og bidra til å skape oppmerksomhet. Særlig fargede bluss kan gi en markant visuell effekt, både på stedet og i fotografier og mediedekning.
Militær bruk
Bluss brukes i militær virksomhet til blant annet signalering, belysning og markering. Narrebluss benyttes som et beskyttelsestiltak mot varmesøkende missiler, mens andre typer kan brukes til å belyse områder under militære operasjoner.
En amerikansk soldat avfyrer signalbluss under overlevelsestrening i California i 2004.
Personell fra Royal Air Force avfyrer bluss under militærøvelse i Jordan.
En amerikansk fallskjermsoldat aktiverer et signalbluss under trening i Alaska i 2019.
Idrett og supporterkultur
Bengalsk ild er blitt et utbredt innslag i supporterkulturen rundt fotball, der de brukes på tribunene og under supportermarsjer. Røde bluss er vanlige, ofte i kombinasjon med flagg, bannere og annen tribunekoreografi.
Bruken er omdiskutert på grunn av faren for brann, brannskader og røykutvikling. I Norge har bruk av pyroteknikk på fotballtribuner som hovedregel vært forbudt uten særskilt tillatelse. I 2024 innførte myndighetene en prøveordning som åpnet for kontrollert bruk av visse typer pyrotekniske artikler i toppfotballen. I mars 2026 ble dispensasjonen forlenget ut 2027-sesongen. Ordningen gjelder bestemte kamper i norsk toppfotball og stiller blant annet krav til opplæring, sikkerhetsavstander og avgrensede områder for bruk av pyroteknikk.
Sikkerhet
Bluss kan utvikle svært høye temperaturer og medføre fare for brann og brannskader. Røykutviklingen kan dessuten redusere sikten og gjøre evakuering vanskelig, særlig i større folkemengder. Temperatur, brenntid og røykproduksjon varierer mellom ulike produkter.
I Norge er håndtering og bruk av pyrotekniske artikler regulert gjennom egne forskrifter. Hvilke produkter som kan benyttes, og hvilke sikkerhetskrav som gjelder, avhenger blant annet av produkttype og bruksområde.
Se også
Referanser
- 1 2 3 «Special Effect Pyrotechnics Manual» (PDF). Natural Resources Canada. 2014. s. 61–66. Besøkt 10. november 2026.
- 1 2 3 «International Life-Saving Appliance (LSA) Code» (PDF). International Maritime Organization. 1996. s. 11–13. Besøkt 10. november 2026.
- 1 2 «Traffic Control Concepts for Incident Clearance: Role of Traffic Control Devices as Warnings for Approaching Traffic». Federal Highway Administration. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ «Lexikon der Feuerwerkerei». Bundesverband für Pyrotechnik und Kunstfeuerwerk. Besøkt 10. november 2026.
- 1 2 «Bengalische Flammen, Bengalflamme oder bengalisches Feuer». Feuerwerk-Pyrotechnik Lexikon. Besøkt 10. november 2026.
- 1 2 William Johnson (5. april 2016). «Flares keep birds in the sky». United States Air Force. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ Niharika Dinkar (2021). «Pyrotechnics and Photography: Saltpeter and the Colonial History of Photographic Lighting». Photographies. s. 395–420. doi:10.1080/17540763.2021.1961847. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ Dylan Martinez (16. mai 2026). «'Unite the Kingdom' rally, in London». Reuters. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ «Personnel Recovery Training Program Draft Environmental Assessment» (PDF). Davis-Monthan Air Force Base. 2019. s. 2–22. Besøkt 10. november 2026.
- 1 2 «Åpner for bruk av bluss på fotballkamper». Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. 26. juni 2024. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ «NFF gis forlenget dispensasjon for bruk av bluss på kamper i toppfotballen». Justis- og beredskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. 4. mars 2026. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer» (PDF). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. s. 132–135. Besøkt 10. november 2026.
- ↑ «Fyrverkeri og pyroteknikk». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Besøkt 10. november 2026.
Litteratur
- «Bengalisches Feuer», i: Robert Blum (utg.): Allgemeines Theater-Lexikon oder Enzyklopädie alles Wissenswerthen für Bühnenkünstler, Dilettanten und Theaterfreunde. DirectMedia Publ., Berlin 2008, ISBN 978-3-89853-622-6 (nyutgivelse av utgaven fra Leipzig 1846).
- «Bengalisches Feuer», i: Friedrich R. Kreißl og Otto Krätz (utg.): Feuer und Flamme, Schall und Rauch. Schauexperimente und Chemiehistorisches. Wiley-VCH, Weinheim 2008, ISBN 978-3-527-32276-3, s. 92–93.
Eksterne lenker
- (en) Flares (pyrotechnics) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
