Border cave er en grotte og et arkeologisk sted som ligger i de vestlige Lebombofjellene i iKwaZulu-Natali i Sør-Afrika. Det er like mye et overheng som en grotte og ligger omtrent 100 m under toppen av Lebombofjellkjeden, grotten ligger kun 500 meter fra grensen til Eswatini.
Grotten har vært brukt som bosted i mer enn 250 000 år siden, og det første som bodde her var trolig Heidelbergmennesket. Den inneholder hulemalerier, de eldste kjente eksemplene på kunst i verden, beinrester og redskap av stein, noe som gir forskerne et visst innblikk i historien i paleolittisk tid.
Forskere har gravd ved Border cave siden 1934. I kronologisk rekkefølge skjedde utgravninger i 1934 (Raymond Dart), 1940 (W.E. Horton, ikke-vitenskapelig), 1941–1942 (Cooke, Malan og Wells), 1970–1975, og 1987 (Peter Beaumont). Lucinda Backwell og kolleger gjenåpnet stedet i 2015, og graver der frem til 2019. Border Cave sine funn inkluderer menneskelige levninger, beinverktøy, redskaper laget med litisk teknologi, botaniske rester (gress) og dyrebein. Etter som grotten er benyttet i en så lang periode, fra den afrikanske mellomste steinalderen til yngre steinalder, er stedet viktig for studier av forhistorisk jeger-samler kultur.
I Border cave fant man også det rundt 42 000 år gamle Lebombo-benet.
Områdets menneskelige levninger har ført til debatter om tidspunktet for moderne menneskers opprinnelse i det sørlige Afrika. Noen av hulens andre gjenstander (små benredskaper) har også ført til en diskusjon blant forskernes om opprinnelsen til jeger-samler kulturellen.