 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Bracketing er det å ta flere fotografier av samme motiv med forskjellige innstillinger av kameraet. Det er praktisk i situasjoner hvor det kan være vanskelig å oppnå et tilfredsstillende bilde på ett forsøk, især når en liten variasjon i eksponering har stor innflytelse på bildets kvalitet.
Som regel refererer begrepet til variasjon i eksponering: Fotografen tar et bilde ved en bestemt eksponering, ett eller to ved en lysere eksponering og ett eller to ved en mørkere eksponering – for senere å kunne velge ut det bildet som er best eksponert. Denne slags bracketing er spesielt anvendelig når det er høy kontrast i motivet, og/eller opptaksmediet er særlig følsomt (slik som diasfilm eller mange digitale kameraers bildesensorer). Mange profesjonelle kameraer og avanserete amatørkameraer kan stilles inn til automatisk å ta en slik serie av bilder. Denne funksjonen kalles auto bracketing. Serien med bilder kan senere smeltes sammen til et såkalt HDR-fotografi, med et mye større toneomfang enn man kan få fra en enkelt eksponering.
Hvis man bruker normal negativ film, må den personen eller maskinen som kopierer bildet til papir, vite at det ikke skal kompenseres for de bevisst over- og undereksponerte bildene.
Andre former for bracketing:
- Fokus-bracketing er nyttig i situasjoner med begrenset dybdeskarphet, slik som makrofotografering. Her tar man en serie bilder med lett varierende fokuspunkter og velger senere det bilde hvor den ønskede del av motivet er i fokus.
- Hvitbalanse-bracketing, som brukes innen digital fotografering. Her tar man en serie bilder med forskjellige hvitpunkter, hvilket ofte vil resultere i en serie bilder som strekker seg fra rødlige til blålige nyanser.
- Blitz-bracketing er særs anvendelig når man bruker utfyllingsblitz til å belyse visse underbelyste områder på et ellers velbelyst bilde (for eksempel et ansikt i skygge på en solrik dag). Her tar man en serie bilder, hvor man varierer hvor mye lys blitzen avgir. Senere velger man det bildet som har best sammenheng mellom naturlig og kunstig lys.