Braess-paradokset er et paradoks i trafikkplanlegging og spillteori som sier at det å legge til én eller flere veger i et vegnett kan redusere den totale flyten av trafikk gjennom hele vegnettet.
Paradokset kan ha analogier i elektriske kraftnett og biologiske systemer. Det har blitt foreslått at nettverk med funksjonssvikt i teorien kan forbedres ved å fjerne visse deler av det. Paradokset har blitt brukt til å forklare tilfeller av forbedret trafikkflyt når eksisterende hovedveger er stengt.
Paradokset ble først oppdaget i 1920 av Arthur Pigou, og senere oppkalt etter den tyske matematikeren Dietrich Braess ved Ruhr-universitetet i 1968.
Da Braess jobbet med trafikkmodellering la han merke til at flyten i et vegnett kunne hindres ved å legge til en ny veg. Ideen hans var at dersom hver sjåfør tar den optimale avgjørelsen ut i fra egeninteresse om hvilken rute som er raskest så kan en snarveg bli valgt av for mange samtidig slik at den blir overfylt. Mer formelt er ideen bak Braess' oppdagelse at Nash-likevekten ikke er optimal ved at den ikke tilsvarer den beste totale flyten gjennom et nettverk. Dette gir en spillstruktur som fører til et fangens dilemma.